Annonse:
Ny landslagsdrakt fra hummel
Annonse:
Ny landslagsdrakt fra hummel

Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Selvtillit

Mestring, det å få til noe og lykkes med det du gjør, er sannsynligvis den beste måten å få og vedlikeholde selvtillit på. Selvtillit er å tro på egen mestring, at du kan få til det du har trent på og kan, at du har tro på ferdighetene dine. Det er nok lurt å knytte mestringsfølelsen mer til hvordan du selv og laget har utført arbeidsoppgavene deres (mestringsfokus) enn å knytte den til resultatene dere oppnår (resultatfokus).

Vi kan ha gjort en optimal kamp ut i fra våre forutsetninger og vårt potensial og allikevel ha tapt kampen mot en bedre motstander. Da er det viktig å opprettholde vår egen evaluering av hvordan vi har løst oppgavene våre. Hvordan har jeg, du og vi gjennomført oppgavene, kampen eller treningen i dag? (Gjennomføringsfokus.)

Selvfølgelig gir gode resultater og gode prestasjoner som regel god selvtillit, men det kan virke motsatt vei hvis resultatene går mot deg, selv om innsatsen er bra, du gjør så godt du kan og prestasjonen din er godt opp mot ditt fulle potensiale.

Hvis du vil øke selvtilliten din, kan du fokusere ekstra mye på det du får til og lykkes med, være ekstra bevisst på dine sterke sider og ferdighetene du har. Positiv selvevaluering etter trening og kamp er en praktisk måte å gjøre dette på. Det å være godt trent gir selvtillit i seg selv. Du vet at du er godt trent, du vet at du er sterk og utholdende og at du er i stand til å sloss med motstanderen.

Å være i Flytsonen vil si at det er en god balanse mellom de utfordringene du tar og de ferdighetene og ressursene du har for å mestre disse utfordringene og lykkes med det du gjør.

Er selvtilliten for tiden god, kan du gjerne legge listen høyt. Er selvtilliten for tiden lavere, så legg også listen lavere og pass på å trene ekstra på det du allerede er god på og lykkes med.

Som nevnt er det viktig å bygge selvtillit gjennom mestring av aktiviteter og trening av ferdigheter. I tillegg kan man også få selvtillit ved å se at andre på laget lykkes og du får selvtillit når andre gir deg ros, som f.eks treneren eller medspillere.

Det er også viktig å ha spenningsnivået under kontroll, da for høytspenningsnivå kan øke mengden av negativ indre dialog og dermed senke selvtilliten.

En annen måte du kan påvirke selvtilliten din på er å ha en positiv indre dialog. Du kan fortelle deg selv hvor god du er (affirmasjoner = fakta bygd på deg selv og det du får til/er god på) og du kan forklare suksess med egen fortreffelighet (attribusjoner). Gjennom positiv selvstimulering, som betyr å gjøre gode ting med deg selv,f.eks stelle deg fint, kle deg på en måte du liker, opptre på en måte som gjørdeg godt, være med venner du liker og gjøre kjekke ting kan du påvirke selvtilliten din.

Du kan også bevisst fremkalle gode følelser som påvirker selvtilliten positivt ved å hente fram følelsen fra et lager inni deg eller fra positive opplevelser i fortiden gjennom visualisering. Hvis du knytter disse følelsene til kroppsspråk og positiv kroppsholdning blir det ekstra virkningsfullt, som rett i ryggen, opp med hodet og brystet fram.

Praktisk øvelse:

Skriv positive ord eller setninger om deg selv på lapper, på hånden eller gjenta for deg selv i tankene. Ha en påminner eller et symbol, en gjenstand med deg som gir god selvtillit og minner deg på positive tanker og følelser.

 Det er mye snakk om selvtillit i idrett. Det kan være lurt å vite litt om forskjellen mellom selvtillit og selvbilde. Selvtillit er knyttet til hva du gjør, til aktivitet og mestring, tro på egne ferdigheter som beskrevet ovenfor. Selvbilde handler om hvem du er som menneske. Du er ikke prestasjonen din. For mange er idretten så viktig og så stor del av livet at identiteten blir svært knyttet til idretten. Det er fint at du er engasjert i det du holder på med, men husk at du er en god og bra person uavhengig av hvordan det går på idrettsarenaen. Vær glad i deg selv uansett om du har en dårlig dag på banen, for det vil gå opp og ned med prestasjonene og resultatene dine, du vil få medgang og motgang og du vil ha gode og dårlige dager. Men gjennom alt vil du som person være den samme og vil vær like mye verdt.

Av og til kan det være lurt å minne seg på at idretten ikke er alt her i livet, selv om det kan føles slik i perioder. Spesielt i motgangsperioder eller når du er skadet kan det være lurt å fokusere på andre positive ting i livet ditt som venner og familie, skole og arbeid, og andre interesser. Det kan hjelpe deg i en vanskelig tid. Prøv å utvikle et stabilt og godt bilde og følelse av deg selv som ikke svinger i takt med prestasjonene dine. Det er vanlig at selvtilliten varierer i takt med prestasjonene, og skuffelser er noe som hører til livet. Du er viktig uansett og kan selv bestemme hvem du vil være som person. Du kan jobbe med din personlige utvikling og styrke selvbildet ditt.

Du har sikkert lagt merke til at selvtilliten varierer ganske mye fra person til person. Noen har god selvtillit nesten uansett hva de foretar seg, det virker som de er født med høy selvtillit, og de er også robuste ved motgang. Andre må imidlertid jobbe langt hardere for å ha selvtillit og får lite gratis.

Et annet fenomen som er ganske utbredt innenfor idretten, er å tro på at det vil gå godt for deg og laget ditt. Dette er en tro som ikke er tuftet på mestring, men mer en slags optimisme eller et åndelig fenomen. ”Jeg har en god følelse for at det vil gå bra i dag.” ”Jeg bare visste at det ville gå bra i dag.” Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom overtro og ritualer som kan se både fornuftige ut, men også fremstå som litt spesielle.

Eksempler på dette er troen på at det vil gå godt hvis du har på deg de samme klærne som i forrige kamp hvor det ble seier. Dette virker selvfølgelig helt til du taper en kamp, men da kan du skifte til andre klær foran neste kamp igjen. En viss logikk er det i dette, da det gir deg en trygghet om at det er mulig å seire og klærne vil også virke som en påminner ift mestring og gode opplevelser fra tidligere. Det kan være en hake med slike vaner og ritualer at du henger deg for mye opp i dem og at de i seg selv ikke har noen funksjon. Hvis du klarer deg uten, er nok det det beste. Det kan være lurt om rutinene dine før kamp har en funksjon, er nødvendige og har en fornuftig hensikt som gjør deg klar til å prestere både fysisk og mentalt. Det er også lurt om rutinene dine før kamp er gjennomførbare uansett når og hvor du skal spille, om det er hjemmebane eller bortebane, sent eller tidlig. Så ikke gjør troen din for avhengig av ytre omstendigheter og ting du ikke kan kontrollere.

Troen på egne ferdigheter og egen fortreffelighet kan hos noen og i noen situasjoner bli for stor, dette er omtalt under punktet ”indre dialog”. Det klassiske eksempelet her er at man kan undervurdere motstanderen eller glemme å gjøre jobben eller at det kreves innsats for å prestere ditt beste.

Konklusjonen når det gjelder tro er imidlertid at det er viktig å ha troen på det man gjør, at man har tro på at det man gjør er riktig og at man har tro på at dette vil føre til at man lykkes og når målene sine, for eksempel å vinne. Troen er en sterk kraft som man ikke skal undervurdere og som øker sjansene til å lykkes. Ordtaket ”Tro kan flytte fjell” uttrykker akkurat dette.