Annonse:
Ny landslagsdrakt fra hummel
Annonse:
Ny landslagsdrakt fra hummel

Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Mestre stress og forstyrrelser

Hva er en forstyrrelse? Det kan være mange ting. Noen ganger er det innlysende at noe kan være forstyrrende, men det viktigste uansett når det gjelder forstyrrelser er om du lar deg forstyrre eller ikke. Det kan være nyttig å trene på evnen til ikke å la seg forstyrre av ytre omstendigheter.

Forstyrrelser kan også være indre, i form av egne tanker, gjerne negative tanker som forstyrrer fokuset ditt eller selvtilliten din. Mange tanker i hodet samtidig kan i seg selv virke forstyrrende, dette er veldig individuelt fordi vi mennesker er ganske forskjellige. Noen mennesker tenker mye hele tiden, og det kan være bra hvis tankene blir brukt til noe positivt og til å finne løsninger når du trenger det. Andre mennesker tenker ikke så mye over ting, de lever mer i handlingene sine. Begge deler er like normalt og det ene er ikke bedre enn det andre.

For de som tenker mye kan det være lurt å lære seg teknikker for å kunne skru av, styre eller få kontroll på all tankevirksomheten når de trenger det. Oppmerksomhetstrening, som beskrevet under konsentrasjon, kan være til god hjelp for noen, for andre kan det passe bedre med en tankestopp teknikk eller en måte å parkere eller legge vekk tankene på.

Det kan være lurt å være bevisst på hva som forstyrrer deg, du kan gjerne skrive en liste. Når du vet hva som forstyrrer deg, kan du finne en teknikk eller måte å mestre forstyrrelsen på som du kan bruke hver gang forstyrrelsen dukker opp. Du kan lære å la forstyrrelsen ikke gå inn på deg, eller du kan sågar snu perspektivet på forstyrrelsen, som beskrevet under konsentrasjon, slik at den potensielle forstyrrelsen faktisk kan bli en positiv opplevelse.

Eksempler på ytre forstyrrelser er media, skade, smerte, bomskudd eller annen feil, venner eller familie på tribunen, fans, dommeravgjørelser, forstyrrelser i rutinene til kampforberedelse, uventede situasjoner i kamp, avbrudd, benkesitting, at du ikke blir involvert i spillet, søvnmangel, av og til også treneren.

Eksempel på løsning hvis media er en forstyrrelse, er å ikke lese aviser eller unngå å se på sportsnyhetene hvis det gjelder deg og ditt lag. Ovenfor media kan man også ha hjelp i å finne et godt perspektiv for seg selv, gjøre intervjusituasjonen om til en god opplevelse hvor du føler at du har kontroll, er forberedt, har rett til å si det du vil, kan si nei og hvor du faktisk kan få fram et budskap som du synes er viktig.

En annen situasjon som kan være forstyrrende for noen er når treneren roper til deg når du spiller kamp. Noen kan da føle at treneren bare er ute etter deg. En annen måte å se det på er at treneren bryr seg om deg og vil at du skal prestere bra, at han egentlig vil deg vel. 

Det kan også være en forstyrrelse hvis du føler at du ikke får nok oppmerksomhet fra treneren. Ofte er det forståelig, treneren har mange oppgaver og mange å forholde seg til, og klarer ikke alltid å se alle like mye. For noen kan det være nyttig å ta en prat med treneren om dette, hvis du føler det er en mulighet for det.

 

Hva gjør du når du føler deg stresset eller når noe forstyrrer deg?

Vi kan enkelt dele inn mestringsstrategiene i to typer.

Den ene er å gjøre noe aktivt ift forstyrrelsen, finne en løsning, fjerne forstyrrelsen.Den andre er hvis du ikke kan gjøre noe med det, hvordan kan du forholde deg best mulig til det uten at det forstyrrer deg.

Vi skal fokusere mest på den andre strategitypen, da den første er mer handlingsrettet og situasjonsspesifikk enn mental. Hvis du blir kroppslig aktivert, følelsesmessig aktivert på en negativ måte eller tankemessig forstyrret, kan det være lurt å beherske en avspenningsteknikk, se spenningsregulering. Noen blir så dyktige på slike teknikker at de kan få til avslapning i løpet av noen sekunder ved hjelp av en kombinasjon av pust og kroppslig avspenning. Du kan gjerne knytte en trigger til teknikken som et ord eller en bevegelse for å utløse den ønskede tilstanden eller moduset du vil være i.

Du kan også bruke tanketeknikker som perspektiv eller tankestopp eller oppmerksomhetstrening som beskrevet under "indre dialog - håndtere negative tanker", "konsentrasjon - perspektiv" og det som forøvrig er beskrevet i dette punktet ovenfor.

Hva skjer med deg når du blir forstyrret eller stresset? Hvilke signaler eller symptomer får du fra kroppen og hva skjer med tankene dine eller med atferden din, handlingene dine, måten du oppfører deg på og hva du gjør. Det kan være nyttig å ikke bare kjenne til situasjonene som forstyrrer eller stresser deg men også være oppmerksom på hva som skjer med deg i disse situasjonene.

Når du kjenner igjen og er bevisst på hva som skjer med deg, kan du gjøre noe med det. Det er enklest og mest effektivt hvis du da har en løsning eller et verktøy som du har tenkt ut og automatisert på forhånd.

Følelsesmessig kan det være at du føler at energien din blir tappet, at du blir sliten, kjenner det i hodet, at motivasjonen blir forstyrret, at du blir forbanna, irritert, frustrert, forvirret eller mangler glede. Kroppslig kan det kjennes i hodet, magen, ryggen, nakken eller andre steder. Tankemessig kan det oppleves som at den vanlige positive tankeflyten, de gode mønstrene før kamp blir forstyrret, du tenker kanskje på andre ting enn det som har med prestasjonen din å gjøre eller du tenker annerledes og negativt om deg selv og det du skal gjøre.

I neste punkt beskrives metoder du kan bruke for å mestre stress og forstyrrelser.