Totalbelastning
For å få en god prestasjonsutvikling er det viktig å vite hvor, når og hvilken aktivitet utøveren driver med.
Vi ønsker at den treningen vi gjennomfører skal gi ønsket resultat. I tysk treningslærelitteratur blir uttrykket treningsstyring brukt om den helhetlige eller totale treningsprosessen. Vi velger likevel å betegne hele treningsarbeidet spilleren nedlegger for totalaktivitet.
Vi i Norges Håndballforbund ønsker en totalaktivitet som har
- et innhold som utvikler og utfordrer
- skaper stimulerende vekstmiljøer
- inneholder et godt, utfordrende og tilpasset kamptilbud
- har en god fordeling mellom trening og kamp
En god tommelfingerregel er 3:1 i forholdet mellom trening og kamp. Det vil si 3 treninger for hver kamp. Det er viktig for å holde seg skadefri og ikke minst for å utvikle ferdigheter.
Vil du vite mer om treningsplanlegging, finner du mer på Olympiatoppens nettsider.
Mange arenaer å forholde seg til, særlig for de beste - belastningsproblematikk
En sentral utfordring for unge håndballspillere, særlig fra spillerne er 15-16 år og oppover er at det blir mange arenaer og muligheter, særlig for de beste spillerne. Uten god styring og en helhetlig tenking er det en risiko for at det ikke blir en fornuftig balanse mellom trening og kamper, eller at treningsinnholdet får den variasjonen som er riktig for optimal utvikling.
Et tenkt eksempel er 16-åringen som trener med og spiller kamper for 16-årslaget, 18-årslaget og et seniorlag, deltar på regionale tiltak og er med på et yngre landslag. I en slik situasjon vil det fort bli veldig mange kamper i forhold til antall treninger og ikke minst mye (ensidig) håndballtrening og for lite tid til fysisk trening og individuell ferdighetstrening. For slike spillere er det viktig at klubben gjøre det tydelig hvem som har ansvaret for spilleren. Spilleren bør ha en ansvarlig trener å forholde seg til, som styrer aktiviteten mellom de ulike arenaene. Husk vår tommelfingerregel med 3 treninger pr. kamp!
På den annen side, ser man positivt på det, så gir alle de ulike arenaene norsk håndball tilbyr gode muligheter for å skape en utviklende hverdag for mange spillere. Det handler i bunn og grunn om å ha vilje til å sette spillerne i sentrum og fokusere på hva som er riktig for den enkeltes utvikling, ut i fra ferdigheter og ambisjoner, heller enn å jage kortsiktige resultater for lag og klubb.
Arenamodellen blir brukt aktivt i oppfølgingen av spillere som er en del av landslagsmiljøer (både yngre og senior). Modellen er et godt verktøy som kan bidra til å skape en god helhet for spillere med mange elementer å forholde seg til. Arenamodellen setter enkeltspilleren i sentrum og putter de ulike arenaen som spilleren deltar på rundt. Den gir et bilde på kompleksiteten i hverdagen for en ung håndballspiller og kan være et bra utgangspunkt for å diskutere hvilke prioriteringer som skal gjøres, hvordan man ivaretar at spilleren får det innholdet som er riktig for den enkelte og at kampantallet blir fornuftig.
Tankegangen kan brukes på alle nivåer og modellen kan lett tilpasses spillere i alle aldre og med alle slags forutsetninger. I bunn og grunn handler det om å sette enkeltspilleren i sentrum. På den måten kan modellen være med på å gi løsningen på mange av utfordringene vi møter i hverdagen. Arenaene vil være forskjellig ut ifra alder, ambisjoner som håndballspiller, nivå, hvilken klubb man spiller i etc. Men holdningen om å finne en best mulig helhet for spilleren bør være gjeldende på alle stadier.
