Et kne til besvær
Det er fire datoer den 17-årige Byåsen-spilleren Vilde Johansen husker bare så alt for godt.
* Den første er 6. januar 2016:
Det var kamp. Vilde fikk en langpasning og skulle gjøre en finte da høyrefoten skled ut:
- Smerten var intens de første minuttene. Men så er det gjerne slik med korsbåndskader at smerten gir seg ganske fort.
MR-bildene viste det de ”visste”; avrevet fremre korsbånd i høyrekneet. Operasjon ble bestemt.
- Siden det var veldig lang ventetid i Trondheim, ble jeg operert på en privatklinikk i Oslo.
* Den andre 12. april 2016:
På klinikken i Oslo fant man mer ”styggedom”: Ikke bare var korsbåndet av. Det var skade også på begge meniskene.
- Det måtte syes også i meniskene, og det betød at jeg måtte belage meg på enda lenger rekonvalesens.
- Deprimerende?
- Egentlig ikke. Jeg fulgte tv-serien om Larvik-jentene som gikk omtrent samtidig. Der fikk vi høre at det var flere av spillerne som hadde vært gjennom store kneskader. Slikt er problematisk, men det går an å komme seg gjennom.
Vilde hadde ikke tenkt å gi seg; heller ikke gi slipp på det miljøet hun stortrives i. Hun var med på alt som lagvenninnene gjorde – treninger og kamper, bortsett fra å spille:
- Jeg fikk god oppbakking både av lagvenninnene og trenerne. Det var av stor betydning for meg i denne perioden. Dessuten var jeg etterhvert med i en slags oppmannsrolle; fylte vannflasker og tapet og så videre, forteller Vilde som også hjemme fikk god ”support”, ikke minst av mamma Hilde, som var treneren hennes i alle årene hun spilte i Nationalkameratene.
Vilde, bak nummer tre fra høyre, sammen med lagvenninnene som betyr så mye for henne.
(Foto: PRIVAT)
* Den tredje datoen; 14. desember 2016:
Det var gått litt mer enn elleve måneder siden høyrekneet ble skadet. Denne onsdagen skulle Vilde gjøre en såkalt ”return-to-play”-test. Den skulle hun gjøre på det fysikalske senteret på Granåsen:
- Det var en hinketest. Med godfoten gikk det greit. Jeg fikk beskjed om å teste høyrekneet helt til det eventuelt gjorde vondt. Det gikk bra ei stund, og akkurat da jeg skulle stoppe, fikk jeg smerter i kneet. Det var ikke samme smerte som da korsbåndet røyk. Det viste seg at det også var en annen skade. Bakre del av den indre menisken var skadet.
Opptreningen skulle fortsette i påvente av ny operasjon. Én av de fremste motivasjonsfaktorene i den lange rehab-perioden var spill i Bring-serien. Selv om Vilde ikke var hundre prosent spilleklar, så fikk hun noen minutter på banen:
- Jeg jogget egentlig bare frem og tilbake på wingen, vi ledet kampen stort, men fikk da i alle fall brukt drakten, og det var viktig for meg.
* Den fjerde viktige datoen; 15. mai 2017:
Menisk –operasjon på Rosenborg-klinikken.
* Nå setter Vilde sin lit til en femte dato; 24. august.
Da skal hun på en ny undersøkelse på Rosenborg-klinikken. Svaret hun får der, kan bli avgjørende for hvorvidt det blir mer håndballspill på 17-åringen.
- Siden mai har det ikke vært veldig stor og varig fremgang. I går for eksempel var kneet nesten dobbelt så stort som til vanlig, forteller Vilde når vi sitter og prater hjemme hos henne på Byåsen.
Selv om ungjenta virker å være skrudd sammen både med optimisme og realisme, innrømmer hun at det er noen ”svarte” stunder. Kommer hun tilbake i spill...?
- Om svaret skulle bli ”nei”, så vil det bli tøft å takle. Håndballen betyr så mye for meg. Her har jeg masse venner. Men ok, tåler ikke kneet håndballbelastning, så gjør det ikke det.
Og da har Vilde en plan B:
- Jeg vil for all beholde kontakten med miljøet. Så kanskje kan det bli en trener-oppgave eller en oppmannsjobb, sier vår Månedens Spiller i august.
FAKTA
Vilde Johansen
17 år
Klubb:
Byåsen (kom fra Nationalkameratene i 2014)
Håndball siden: 2006
Posisjon på banen:
Venstreback
Daglig:
Begynner i høst i 2. klasse på Byåsen vgs.
