Fortolkninger til spillereglene
1. Tildeling av målpoeng (9)
2. Spesielle forhold
3. Frikastutførelse etter sluttsignal
4. Passivt spill (7:10-11)
5. Usportslig opptreden (8:4, 16:1-d, 16:6b)
6. Svært grov usportslig opptreden (8:6, 16:6e)
7. Definisjon av en klar målsjanse (14:1)
8. Avbrudd i spillet fra tidtakeren
9. Shoot-out eller kontring
1) Tildeling av målpoeng (regel 9)
I følgende situasjoner skal også to målpoeng tildeles:
Et mål scoret i flyver (regel 9.2)
To målpoeng skal kun gis hvis spilleren som er i flyver har full ballkontroll og avleverer skuddet mot mål mens hen er i lufta. Å slå eller dytte ballen i mål er kun verdt et målpoeng.
Kommentar:
Beachhåndballen sin egenart og verdier skal ligge til grunn når målpoeng tildeles. Det skal være rom for «kreative eller spektakulære mål» som tildeles to målpoeng. Spektakulære mål defineres som scoringer av høy teknisk standard, og skiller seg tydelig fra scoringer med grunnleggende tekniske løsninger som tildeles et målpoeng. En minneverdig eller dramatisk avslutning kan også bli definert som et spektakulært mål.
Bemerkning: Hvis et mål har en tydelig målsetning om å «latterliggjøre» motstanderens spillere, skal det bli dømt som usportslig opptreden og det skal ikke gis to målpoeng.
2) Spesielle forhold
Hvis eksterne forhold (vind, solens posisjon, etc.) krever det, kan dommerne bestemme at kun et av målene skal brukes under shoot-out.
3) Frikastutførelse etter sluttsignal
I mange tilfeller vil laget som har mulighet til å gjennomføre et frikast etter at spilletiden har gått ut, ikke være særlig interessert i å forsøke å score mål. Bakgrunnen for det kan være at resultatet fra kampen allerede er klart, eller at frikastposisjonen er for langt unna motstanderes mål. Selv om frikastet teknisk sett skal tas, skal dommerne bruke skjønn og vurdere om spilleren som skal ta frikastet kan slippe ballen i sanden eller gi ballen til dommerne.
I de tilfellene hvor laget ønsker å forsøke å score mål på frikast, må dommerne vurdere hvor stor muligheten for å score er og forsikre seg om at situasjonen ikke ender opp med å bli for tidskrevende eller frustrerende «teater». Det betyr at dommerne må få spillere fra begge lag raskt på plass, slik at frikastet kan gjennomføres uten store forsinkelser.
Det er kun én spiller fra laget som skal holde i ballen under frikastet. Hvis spillere går av banen for å bytte, gjør de det på egen risiko. Dommerne er ikke pålagt å vente på spillerbyttet før de blåser i gang frikastet.
Dommerne må også være veldig observante for å bestraffe brudd på regelverket fra begge lag. Vedvarende forseelser gjort av forsvarende lag må straffes (regel 15:7, 16:1c, 16:2f). I tillegg forekommer det ofte at angripende lag gjør feil under utførelsen av kastet. Det er viktig at mål som gjennomføres ulovlig ikke blir godkjent.
4) Passivt spill (7.10-11)
Generelle retningslinjer:
Regelen om passivt spill har som mål å forhindre at lag forsinker eller drar ut spillet med vilje. Bruk av regelen krever at dommerne gjennom kampen identifiserer og bedømmer metoder for passivt spill på en konsekvent måte.
Passive metoder for spill kan forekomme i alle spillets faser for det angripende lag, f.eks når ballen blir spilt fremover på banen, i oppbygningsfasen eller i den avsluttende delen.
Passivt spill forekommer oftere i følgende situasjoner:
- Et lag har en liten ledelse mot slutten av kampen
- Et lag har en spiller utvist
- Numeriske ledelse av et lag, spesielt i forsvar
Bruken av forvarselstegnet for passivt spill:
Forsvarselstegnet skal brukes i følgende situasjoner:
1. Når spillerbytter blir gjennomført sakte eller at ballen går sakte fremover på banen
Typiske indikasjoner er:
- Spillere står på midten av banen og venter på at spillerbyttet skal bli foretatt
- Spilleren står stille og spretter ballen
- Ballen blir spilt tilbake til egen banehalvdel selv om motstanderen ikke legger press på angripende lag
- Forsinkelser i utførelsen av et utkast eller annen type kast
2. I forbindelse med et seint innbytte etter at oppbygningsfasen allerede har startet
Typiske indikasjoner er:
- Alle spillerne har inntatt sine posisjoner i angrep
- Laget starter det oppbyggende spillet med forberedende pasninger
- Ikke frem til denne fasen har laget gjennomført innbyttet
Kommentar:
Det laget som akkurat har gjennomført en hurtig kontringsangrep fra egen banehalvdel, som ikke klarte å skape en umiddelbar scoringsmulighet etter å ha ankommet motstanderens banehalvdel, må få lov til å gjennomføre et hurtig innbytte av spillere i denne fasen.
3. Gjennom en overdrevent lang oppbyningsfase
I prinsippet har laget lov å gjennomføre forberedende pasninger i oppbygningsfasen før det kan forventes at laget startet med et etablert angrepsspill.
Typiske indikasjoner er:
- Lagets angrepsspill leder ikke til noe målrettet angrepsspill
Kommentar:
Målrettet angrepsspill defineres som de situasjonene når angripende lag brukes taktiske metoder for å bevege seg på en måte som skaper en romlig fordel ovenfor forsvarsspill eller en økning i tempoet i angrepsspillet i forhold til oppbygningsfasen.
- Spillere som gjentatte ganger mottar ballen stillestående eller beveger seg vekk fra mål
- Gjentatte ganger spretter ballen mens de står stille
- Når en står i duell med motstander, snur angrepsspiller tidlig seg vekk fra mål, venter på at dommerne skal stoppe spiller eller ikke oppnår en romlig fordel ovenfor forsvarsspiller
- Aktive defensive aksjoner: Aktive defensive aksjoner som forhindrer angripende lag fra å øke tempoet i spillet fordi forsvarerne blokkeren ballens bevegelse eller løpemønster.
- Det angripende lag oppnår ingen klar endring i tempo fra oppbygningsfasen til etablert angrepsspill.
4. Etter å ha vist forsvarselstegnet
Etter å ha vist forsvarselstegnet, skal dommerne tillatte at laget med ballbesittelse få litt tid til å endre spillet sitt. Dommerne må være oppmerksomme og tillate at yngre spillere eller lag behøver litt mer tid. Hvis det etter oppbygningsfasen ikke er noen klar endring i tempo eller målrettet angrep, skal dommerne konkludere med at laget med ballbesittelse er skyldig i passivt spill.
Kommentar:
Dommerne må være forsiktig med å ta en avgjørelse om passivt spill i det samme øyeblikket som angripende lag faktisk forsøker å skyte på mål eller gjennomfører en bevegelse mot målet til motstanderen.
Hvordan forvarselstegnet skal vises
Hvis en dommer (enten bane eller måldommer) identifiserer en fremvekst av passivt spill, løfter hen armen sin (signal nr 16) for å indikere at laget ikke forsøker å komme seg i en bedre posisjon eller ta en avslutning på mål. Den andre dommeren bør også vise forvarselstegnet.
Forvarselstegnet formidler at laget med ballbesittelse ikke forsøker å skape en scoringsmulighet eller gjentatte ganger forsøker å forsinke gjenoppstarte spillet.
Forsvarselstegnet opprettholdes helt til:
- Angrepet er over eller
- Forvarselstegnet ikke lenger er gyldig (se råd under)
Et angrep begynner når et lag får ballbesittelse og er vurdert over når laget scorer mål eller mister ballbesittelse. Forsvarselstegnet gjelder normalt ut resten av angrepet. Men under et angrep kan det være to grunnet til at passivt spill ikke lenger er gjeldende og forvarselstegnet skal tas ned:
- Et lag med ballbesittelse tar en avslutning på mål og ballen returnerer fra målet eller fra målvakten (direkte eller i form av et innkast)
- Et spiller eller lagleder fra forsvarende lag er blir tildelt en personlig bestrafning under regel 16 for en forseelse eller usportslig opptreden
I disse to tilfellene skal laget få en ny oppbyggende fase. Hvis det angripende lag ber om en lags time-out etter at forsvarselstegnet er vist, skal forsvarselstegnet også vises når spillet starter opp igjen for å vise at dette fortsatt er gjeldende.
5) Usportslig opptreden (8:4, 16:1d, 16:6b)
Eksempler på usportslig opptreden er:
- Rope til en spiller som skal til å utføre et 6-meter kast
- Sparke ballen vekk under et stopp i spillet så motstanderen ikke kan gjennomføre et hurtig kast som er tildelt
- Verbalt skjelle ut en motspiller eller medspiller
- En spiller eller lagleder som ikke frigir ballen når den ender på utsiden av sidelinjen
- Forsinke utførelsen av et formelt kast
- Holde en motspiller ved å ta tak i drakten
- Hvis en målvakt ikke frigir ballen når et 6-meter kast har blitt tildelt motstanderen
- Hvis en utespiller gjentatte ganger blokkeren ballen med fot eller legg
- Hvis en forsvarende spiller gjentatte ganger entrer målfeltet
- Hvis en spiller forsøker å (ukorrekt) gi inntrykk av at motstanderen har gjort en angrepsfeil
6) Svært grov usportslig opptreden (8:6, 16:6e)
Eksempler på svært grov usportslig opptreden er:
- Fornærmende eller truende oppførsel (gjennom tale, ansiktsuttrykk, gestikulering eller kroppskontakt) rettet mot en annen person (dommer, tidtaker, sekretær, delegat, lagleder, spiller, tilskuer etc.)
- Kaster eller slår ballen etter en avgjørelse av dommeren så langt unna, at den ikke kun kan sees på som kun en usportslig opptreden.
- Hvis målvakten inntar en så passiv holdning når et 6-meter skal er tildelt, at dommeren antar at en ikke forsøker å redde skuddet.
- Ta hevn etter at har blitt utsatt for en forseelse (f.eks å slå tilbake aksjon)
- Tilsiktet kaste ballen på en motstander under et stopp i spillet på en måte at den må bli ansett som et angrep
7) Definisjonen på en klar målsjanse
Formålet med regel 14:1 og en klar målsjanse oppstår når:
- Når en spiller allerede har full ball og kroppskontroll ved motstanderens målfeltlinje og mulighet til å skyte på mål, uten at motstanderen kan hindre dette med på lovlig vis
- En spiller som har full ball og kroppskontroll (eller dribling) alene mot målvakt i kontringsspill, uten at motstanderen kan komme inn foran han og stoppe kontringsangrepet
- En spiller som er i en situasjon som korresponderer med a eller b ovenfor, unntatt spilleren som fortsatt ikke har mottatt ballen – men umiddelbart klar til å motta denne; dommerne må være overbevist om at ingen forsvarsspiller kan umiddelbart ta imot ballen på lovlig vis
- En målvakt som har forlatt målfeltet og en motspiller med full ball og kroppskontroll har en klar og uhindret mulighet til å kaste ballen i det åpne målet. (Denne gjelder også hvis forsvarene er i posisjon mellom skytter og mål, men dommerne må ta hensyn til at disse også kan stoppe ballen på lovlig vis)
8) Avbrudd i spillet fra tidtakeren
Hvis en tidtaker stopper spillet pga et feil innbytte eller ulovlig inntreden jfr regel 4:4, 4:6, 4:13 eller 4;14 skal spillet starte med et frikast for motstanderen, normalt der forseelsen ble begått. Hvis ballen er på en mer fordelaktig posisjon for motstanderen, skal frikastet tas fra der ballen var (regel 13:8 pkt 3 og 4).
I disse tilfellene skal tidtakeren stoppe kampen umiddelbart, uten å ta hensyn til fordelsregelen i regel 13:2 eller 14:2. Hvis en klar målsjanse blir ødelagt pga en slik forseelse, når det er gjort av det forsvarende lag, skal et 6-meter kast bli bedømt med regel 14:1a.
I alle andre typer forseelser som må informeres om til dommerne, skal tidtaker generelt vente til neste spillestopp ved å informere. Hvis tidtakeren mot formodning velger å stoppe spillet for en slik forseelse, skal dette ikke gi en endring av ballbesittelse. Kampen skal gjenopptas med et frikast for det laget som hadde ballbesittelse. Hvis dette formodning skulle være en forseelse mot det forsvarende lag, og motstanderen blir fratatt en klar målsjanse, skal fortsatt en 6-meter bli tildelt det angripende lag. Som en generell betraktning skal forseelser observert og rapportert fra tidtaker (unntatt eksemplene i 4:4, 4:6, 4:13 og 4:14) ikke gi personlig bestrafning.
Bestemmelsen for å tildele et 6-meter kast i forhold til regel 14:1a som i nevnt i andre avsnitt ovenfor, gjelder også om det er en dommer eller teknisk delegat (fra IHF eller kontinental/nasjonalt forbund) stopper spiller for å gi en muntlig advarsel eller bestrafning mot en spiller eller leder på det forsvarende lag, på et tidspunkt der angripende lag er i en klar målsjanse.
9) Shoot-out eller kontring
Hvis under en shoot-out eller kontring og det forsvarende lags målvakt eller spiller obstruerer løpebanen til det angripende lag, som skaper fysisk kontakt, skal både et 6-meter kast og utvisning eller diskvalifikasjon tildeles.
Forsvarende målvakt eller spiller bærer alltid ansvaret i slike situasjoner.
