Markedsreglement
Ajourført etter Håndballtinget 2015.
I. Generelt
§ 1 Virkeområde, formål og omfang mv
(1) Disse bestemmelsene gjelder for Norges Håndballforbund (NHF) med tilhørende organisasjonsledd og enkeltmedlemmer/utøvere, og kan kun endres av NHF v/Forbundsstyret.
(2) Bestemmelsene er utarbeidet i henhold til NIFs lov kapittel 13 og 14, og ved eventuell motstrid mellom disse bestemmelsene og NIFs lov gjelder NIFs lov.
(3) Formålet med dette reglementet er blant annet å regulere:
a. Avtaler og samarbeid mellom norsk håndball og næringslivet.
b. Det interne rettighetsforholdet mellom NHF med tilhørende organisasjonsledd og enkeltmedlemmer/utøvere, herunder regulere dette på en slik måte at alle parter oppnår maksimal utnyttelse av de eksisterende rettigheter.
(4) Bestemmelsene omfatter alle markedsavtaler som gjelder reklame og annen profilering, herunder blant annet:
a. På drakter, paradedresser, oppvarmingsdresser, klubbutstyr, biler, tribuner, baneanlegg, spillebane, arenareklame, reklamesegl mv.
b. I medlemsblad, program og annonser i dagspresse, ukepresse, fagpresse, radio, TV, internett og levende bilder mv.
c. Ved underholdning og lignende tiltak i forbindelse med arrangementer.
(5) Alle avtaler skal være i henhold til NIFs lov og norsk lovgivning (f eks lov om pengespill, alkoholholdige drikkevarer, tobakk osv). Det er ikke tillatt å reklamere for dopingmidler eller politiske eller religiøse oppfatninger. Med "dopingmidler" menes de stoffer som fremgår av World Anti-doping Agencys (WADA) dopingliste, jf også NIFs lov § 12-2 (2).
(6) Alle markedsavtaler som omfatter markedsføring av utøvere skal inneholde en bestemmelse om at sponsoren ikke kan markedsføre utøvere som skal delta i de olympiske leker i OL-perioden, jf. IOCs charter.
Kommentar:
Formålet med markedsreglementet NIFs lov inneholder kun overordnede generelle regler for avtaler mellom idretten og næringslivet (kap. 13) og det interne rettighetsforholdet i "særforbundslinjen" (kap. 14). NIFs lov har imidlertid ingen bestemmelser som i detalj regulerer hvordan særforbund, klubber, regioner og utøvere skal forvalte de ulike markedsrettigheter. Dette markedsreglementet har således primært som formål å:
a. Skape forutberegnlighet mellom de aktuelle organisasjonsleddene (og utøverne).
b. Optimalisere verdien av de ulike markedsrettigheter.
c. Skape klarhet i hva de ulike organisasjonsledd kan selge av markedsrettigheter, herunder til hvilke bransjer rettighetene kan selges til.
d. Minimere faren for bransjekollisjon, herunder faren for å eksponere organisasjonsleddene for erstatningsansvar overfor de ulike sponsorene.
e. Øke profesjonaliteten overfor sponsorene.
f. Øke profesjonaliteten internt i organisasjonen.
g. Minimere faren for interne organisatoriske konflikter.
Det anbefales at dette markedsreglementet følger som et eget vedlegg til de markedsavtaler som inngås av organisasjonsledd.
Omfanget av markedsreglementet Markedsreglementet kommer kun til anvendelse når det inngås markedsavtaler. Andre avtaler som f eks husleieavtaler og ansettelsesavtaler faller derfor utenfor reglementets virksomhetsområde.
Avtalebegrensninger innenfor gitte områder Det er innlysende at alle markedsavtaler må være i henhold til norsk lovgivning. Det er likevel hensiktsmessig å opplyse brukerne av reglementet hvilke begrensninger som foreligger innen de mest aktuelle områder. Vi minner også om at NIF er en "partipolitisk nøytral og uavhengig" organisasjon, jf. NIFs lov § 1-1 (2), og NIFs lovutvalg har i den forbindelse uttalt at organisasjonsledd ikke har lov til å inngå markedsavtaler med politiske eller religiøse organisasjoner. Vi gjør oppmerksom på at flere klubber har utøvere som mottar støtte fra Olympiatoppen.
En forutsetning for å motta slik støtte er at utøverne underkaster seg Olympiatoppens retningslinjer. Disse retningslinjene legger ulike begrensninger på hvilke kostholdsprodukter utøverne kan profilere.
Dersom man skal inngå en avtale med en kostholdsprodusent er det således vesentlig å undersøke Olympiatoppens retningslinjer før en slik avtale eventuelt inngås.
IOCs reklameforbud
Ettersom IOC har bestemt at OL er reklamefritt, er det prekært å innta i alle markedsavtaler at sponsorens markedsrettigheter ikke omfatter profilering i "OL-perioden". I motsatt fall kan organisasjonsleddene eksponere seg for erstatningsansvar overfor avtalemotparten, all den tid man har solgt "flere" rettigheter enn man faktisk innehar.
§ 2 Rett til å inngå markedsavtaler
(1) Det er kun organisasjonsledd som kan inngå og stå som part i markedsavtaler, herunder slik at enkeltmedlemmer/utøvere ikke kan inngå personlige avtaler med næringslivet, jf også NIFs lov §§ 13-3 (3) og 14-4. Regioner skal inngå markedsavtaler i henhold til retningslinjer fastsatt av Forbundsstyret. Avtalene skal være skriftlig, jf NIFs lov § 13-3 (3) og Reglement for overgang og utlån i NHF § 38(1), Lov for NHF § 24 (5) og (6).
Kommentar:
Bestemmelsen er i og for seg selvforklarende og det er derfor lite hensiktsmessig å knytte noen kommentarer til denne bestemmelsen.
§ 3 Utøveres medvirkning og forbeholdsrett
(1) NHF med tilhørende organisasjonsledd kan i rimelig utstrekning kreve at deres tilknyttede utøvere medvirker i gjennomføringen av markedsavtaler mellom organisasjonsleddet og næringslivet, jf også NIFs lov § 14-5 (1). Med "rimelig utstrekning" menes de forhold som fremgår av NIFs lov § 14-5 (2). For organisasjonsledd som har inngått en ansettelsesavtale med dets utøvere, reguleres utøvernes medvirkningsplikt i tillegg av den inngåtte ansettelsesavtale.
(2) Utøvere kan nekte å medvirke i markedsføring dersom slik medvirkning vil stride mot utøverens etiske eller moralske overbevisning, jf. NIFs lov § 14-5 (3).
Kommentar:
Som det fremgår har utøverne plikt til å medvirke i gjennomføringen av organisasjonsleddenes markedsavtaler "i rimelig utstrekning". Bestemmelsen følger av NIFs lov § 14-5 (1). For utøvere som er ansatt i klubber (profesjonelle utøvere), er denne medvirkningsplikten ytterligere skjerpet gjennom partenes ansettelsesavtale.
I vurderingen av hva som er rimelig medvirkning skal det blant annet legges vekt på følgende forhold, jf. NIFs lov § 14-5 (2):
a. Medvirkningens omfang, herunder hensynet til utøverens personlige integritet og privatlivets fred.
b. Den godtgjørelse eller andre fordeler utøveren har hatt eller får gjennom tilknytningen til organisasjonsleddet.
c. Hensynet til solidaritet mellom særforbundets tilrettelegging av elite- og breddeidretten.
II. Markedsrettigheter
§ 4 Markedsrettigheter knyttet til idrettsarrangement
(1) NHF har eiendomsretten til de idrettsarrangementer det selv arrangerer og til idrettsarrangementer som er en del av et arrangementssystem regulert av NHFs regelverk, jf. NIFs lov § 14-2 (2). NHF har i henhold til dette blant annet eiendomsretten til følgende idrettsarrangementer:
a. Alle kamper som omfattes av NHFs seriesystem.
b. Alle kamper som inngår i Norgesmesterskapet.
c. Øvrige arrangementer som arrangeres av NHF sentralt og regionalt.
(2) Med bakgrunn i klubbenes deltakelse og status som tekniske arrangører i de kamper som fremgår av bokstav a) og b) over, har NHF lisensiert følgende rettigheter til klubbene:
a. Arenareklame, gulvreklame, reklame i markedsføringsmateriell og draktreklame.
b. Arenareklame, gulvreklame, reklame i markedsføringsmateriell og draktreklame.
(3) For øvrige idrettsarrangementer har det organisasjonsleddet som arrangerer arrangementet, eiendomsretten til dette.
(4) For rettigheter til internasjonale idrettsarrangement vises det til de internasjonale idrettsorganisasjonenes bestemmelser om dette.
(5) Eiendomsretten til idrettsarrangement innebærer blant annet rett til å stille betingelser for deltakelse, rett til å kreve vederlag fra publikum, rett til å utnytte de økonomiske muligheter som arrangementet gir grunnlag for, herunder medierettigheter, jf NIFs lov § 14-2 (3).
Kommentar:
Denne bestemmelsen følger systemet i NIFs lov § 14-2 som regulerer når et organisasjonsledd har eiendomsretten til arrangementer. I henhold til NIFs lov § 14-2 (2) innehar NHF eiendomsretten til de arrangementer det selv arrangerer og til de arrangementer som er en del av et arrangementssystem regulert av NHFs regelverk.
Både NHFs seriesystem og norgesmesterskapet er å anse som "arrangementer som er en del av et arrangementssystem regulert av NHFs regelverk". NHF innehar således eiendomsretten til disse arrangementene. Ettersom disse arrangementene ikke kunne ha vært gjennomført uten klubbenes deltakelse og arbeidsinnsats, har det utviklet seg en praksis som innebærer at deler av de kommersielle rettighetene til arrangementene, er overført fra NHF til klubbene. Denne overføringen er i markedsreglementet definert som en "lisensiering".
For øvrig innehar det organisasjonsleddet som selv tar initiativet til å arrangere et arrangement, herunder gjennomfører dette selv, eiendomsretten til dette arrangementet.
§ 5 Øvrige markedsrettigheter
(1) Det rettslige utgangspunkt NHF eier alle markedsrettigheter som omfattes av dets virksomhet, herunder blant annet alle rettigheter til dets landslagsutøvere når disse benyttes i markedsføring knyttet til NHFs virksomhet.
I internasjonale mesterskap og øvrige arrangementer der utøverne representerer NHF/Norge, skal utøverne konkurrere i landslagsdrakter og følge NHFs bekledningsinstruks.
Klubbene eier alle markedsrettigheter som omfattes av deres virksomhet, herunder blant annet alle rettigheter til deres utøvere når disse benyttes i markedsføring knyttet til klubbenes virksomhet.
(2) Prosedyre for inngåelse av markedsavtaler Klubber som har en eller flere utøvere på landslaget (senior) og ønsker å benytte den/disse i markedsføringsøyemed, skal innhente skriftlig forhåndssamtykke fra NHF. Søknad om samtykke skal sendes NHF på standard søknadsskjema*) og skal være NHF i hende senest 2 uker før markedsføringsaktiviteten skal gjennomføres. NHF skal behandle søknaden innen 7 dager beregnet fra den dag NHF/klubben mottar søknaden. Søknaden skal behandles konfidensielt. Ved avvik fra dette skal de involverte jobbe aktivt for å tilfredsstille våre samarbeidspartneres ønsker. Dersom søknaden ikke innvilges, skal avslaget begrunnes. NHF kan nekte samtykke eller stille vilkår for å gi samtykke dersom NHF har saklig grunn til det. Ved vurderingen av om det foreligger saklig grunn er forhold som blant annet reklamens eksponering/synliggjøring av landslagsutøveren(e), potensiell bransjekollisjon og reklamens geografiske og tidsmessige omfang, relevante vurderingskriterier.
(3) Klubber i de to øverste divisjonene i seriesystemet for menn og kvinner plikter å innta følgende bestemmelse i deres markedsavtaler som omfatter utøvere:
"...... (sponsor) gjøres herved kjent med at markedsføring/profilering av klubbens utøvere som er tatt ut på NHFs landslag – eller der utøvere som er tatt ut på NHFs landslag inngår som en del av markedsføringen/ profileringen - forutsetter forhåndsgodkjenning av NHF, jf. Markedsreglement for NHF §5. I henhold til markedsreglementets § 5 kan ikke NHF nekte godkjenning uten å ha saklig grunn til det."
(4) NHF og klubbene skal søke å benytte hele laget eller deler av laget (minimum 3 spillere) i markedsaktiviteter som omfatter landslagsutøver(e). Ved disponering av utøvere i markedsføringsøyemed skal NHF og klubbene sørge for at bruken av utøvere ikke overdrives og at antallet på inngåtte avtaler holdes på et sportslig og markedsmessig forsvarlig nivå.
Kommentar:
I denne bestemmelsen reguleres de rettslige utgangspunkter hva gjelder det interne rettighetsforholdet mellom NHF og klubbene i forhold til de øvrige markedsrettighetene (altså markedsrettigheter med unntak av arrangementsrettigheter).
En stor verdi av disse markedsrettighetene er knyttet til profilering av utøverne, herunder særlig av landslagsutøverne.
Dette forholdet reguleres ikke i NIFs lov, og det rettslige utgangspunkt følger blant annet av organisasjonsleddenes private autonomi og av sedvane innen idretten.
Det er et særlig behov for å regulere forholdet til de klubber som har landslagsutøvere, all den tid det er i slike situasjoner NHF og klubbene ”selger” det samme profileringsobjektet til sine sponsorer.
I slike tilfeller er det vesentlig at NHF og klubbene har kontroll over hvordan landslagsutøverens kommersielle verdi utnyttes i forhold til hverandre. Ettersom landslagsutøverne er et viktig element i de markedsavtaler NHF og klubbene inngår, må partene ha et system som gjør det mulig å ha oversikt over hva som ”selges”, herunder ha kontroll over hvilke bransjer profilering av landslagsutøverne er ”solgt” til. Ved en konkret regulering av dette, unngår man blant annet at en landslagsutøver profilerer to konkurrerende bedrifter og derigjennom unngår man mulige misligholdsbeføyelser (erstatningskrav) fra sponsorene.
For å ivareta ovennevnte formål fremgår det av bestemmelsen klubbene ikke kan inngå markedsavtaler der landslagsutøverne deltar, uten etter forutgående skriftlig samtykke fra NHF. Dette vil blant annet medføre at partene får kontroll over hvilke bransjer landslagsutøverne er ”solgt” til samt hvilke bransjer som gjenstår. Det er i bestemmelsen lagt vekt på at samtykkeprosessen skal være effektiv og smidig slik at hensynet til klubber og deres sponsorer blir ivaretatt på en optimal måte.
For å sikre at klubbenes sponsorer er kjent med at klubbenes landslagsutøvere er underlagt gitte restriksjoner, og samtidig eliminere/minimere muligheten for at sponsorene fremmer erstatningskrav overfor klubbene (eller NHF), er det inntatt et krav om at klubbene plikter å opplyse sponsorene om dette systemet i markedsavtalene.
§ 6 Reklame på spillerdrakt
(1) Reklame på spilledrakt tillates utfra følgende hovedregel: Det skal ikke herske tvil om spillerdraktens farge og estetiske utseende, og om spillernummerets lesbarhet. Spillernummeret på brystet skal være minst 10 cm høyt. Spillernummeret på ryggen skal være minst 20 cm høyt.
(2) I tillegg gis utstyrsfabrikanten mulighet til å ha sitt varemerke på spillerdrakten. Varemerket må ikke være større enn 20 cm2.
(3) Alle spillerdrakter i det enkelte draktsett skal ha lik utforming.
Kommentar:
Denne bestemmelsen er i og for seg selvforklarende, med unntak av bestemmelsens siste ledd:
”Alle spillerdrakter i det enkelte draktsett skal ha lik utforming.”
Med innføring av ordlyden ”lik utforming” åpnes det opp for at klubbene kan profilere forskjellige selskaper på de enkelte spillerdraktene. Utformingen av profileringen skal imidlertid være ”lik”, hvilket betyr at reklamen/logoen skal være plassert på likt sted og i samme størrelse på alle draktene.
§ 7 Reklame på dommerdrakt
(1) Dommerdrakt med reklamemerke kan i internasjonale kamper bare benyttes etter godkjennelse av IHF, EHF eller NHF.
(2) Forbundsstyret har rett til å inngå avtale om reklame på drakten til dommere i ring 1 og ring 2. Regionstyret har rett til å inngå avtale om reklame på drakten til øvrige dommere innenfor sine geografiske områder.
Kommentar:
Bestemmelsen er i og for seg selvforklarende og det er derfor lite hensiktsmessig å knytte noen kommentarer til denne bestemmelsen.
(3) Dommerdrakten er et ytre tegn på dommerens myndighet og må oppfylle strenge krav når det gjelder utseende. Produkt- og firmamerke kan derfor bare nyttes etter disse retningslinjer for reklamens utførelse:
a. Ett reklamemerke kan plasseres på dommerdraktens rygg. Dette skal ikke være høyere enn 15 cm og ikke bredere enn 35 cm. I tillegg kan ett reklamemerke for forskjellige firmaer og/eller produkter plasseres på siden av hver overarm. Disse merkene kan hver for seg ikke være større enn 100 cm².
b. I tillegg gis utstyrsfabrikanten mulighet til å ha sitt varemerke på dommerdrakten. Varemerket må ikke være større en 20 cm2.
c. Reklamemerkene må være påtrykt eller evt. solid festet (fastsydd). Det anbefales sterkt at reklamemerkene trykkes på drakten, og at man tar hensyn til fargevalg og sammensetning i den grad det er mulig med tanke på dommerdraktens utseende.
Kommentar:
Bestemmelsen er i og for seg selvforklarende og det er derfor lite hensiktsmessig å knytte noen kommentarer til denne bestemmelsen.
III. Tvisteløsning og sanksjoner
§ 8 Tvister
(1) En hver tvist hva gjelder herværende markedsreglement skal søkes løst i minnelighet av Markedsutvalget. Markedsutvalget består av to representanter fra NHF og to representanter fra NTH. Representantene oppnevnes av de respektive styrer i NHF og NTH.
(2) Markedsutvalget har som hovedoppgave å fremforhandle en løsning mellom partene, og kan komme med anbefalinger i forhold til hvordan en sak bør løses. Dersom en tvist ikke løses i minnelighet gjennom Markedsutvalget, kan saken bringes til NHF v/Forbundsstyret for behandling.
NHF v/Forbundsstyret skal behandle saken etter innstilling fra Markedsutvalget.
(3) Markedsutvalget og Forbundsstyret skal behandle en sak basert på en forsvarlig saksbehandling, og skal føre protokoll fra sine møter.
(4) Dersom en sak ikke lar seg løse ved behandling i Forbundsstyret, kan en part kreve at saken avgjøres med endelig virkning av en voldgiftsrett bestående av 1 voldgiftsdommer, jf voldgiftsloven.
(5) Den part som krever at saken skal behandles av voldgiftsretten, må skriftlig varsle motparten senest innen 30 dager etter å ha mottatt Forbundsstyrets behandling av saken.
(6) En eventuell voldgiftssak skal behandles i Oslo.
Kommentar:
Bestemmelsen er i og for seg selvforklarende og det er derfor lite hensiktsmessig å knytte noen kommentarer til denne bestemmelsen.
§ 9 Sanksjoner ved brudd på markedsreglementet
(1) Brudd på dette markedsreglementet kan sanksjoneres i henhold til NHFs regler og NIFs lov kapittel 11 (straffebestemmelser). I tillegg kan NHF trekke tilbake eventuelle innvilgede tillatelser.
Kommentar:
Bestemmelsen er i og for seg selvforklarende og det er derfor lite hensiktsmessig å knytte noen kommentarer til denne bestemmelsen.
