Særlig i aldersgruppen 12-14 år rapporteres det om utfordringer knyttet til språkbruk, respekt og samspill mellom spillere, trenere og dommere. Mange av sakene som behandles i varslingsutvalget, handler ikke om enkeltspillere, men om trenere som ikke opptrer slik håndballens verdier forutsetter.
Det opplyser varslingsansvarlig i Norges Håndballforbund, Janne Tuven.
- I en stor andel av varslene vi mottar, er trenerens opptreden en sentral del av saken. Det gjelder både språkbruk, kroppsspråk og måten dommere blir møtt på, sier Tuven.
Treneren som rollemodell
I alderen 12-14 år er trenere blant de viktigste autoritetene i barn og unges idrettshverdag. Ungdommer speiler holdninger og atferd hos voksne de ser opp til, særlig i pressede kampsituasjoner.
- For ungdom er trenerens reaksjoner ofte viktigere enn selve avgjørelsen som tas. Hvis treneren viser manglende respekt, lærer spillerne at dette er akseptabel oppførsel, sier prosjektleder for Verdiløftet, Marte Smistad.
- Når en trener for eksempel gestikulerer mot dommer, uttrykker misnøye høyt eller bruker et hardt og nedsettende språk, sendes et tydelig signal til spillerne. Da trenger det ikke å ha så mye å si hva som sies i garderoben etterpå. Treneren setter normen for hele laget, påpeker Smistad.
Respekter dommerne
Unge dommere er en helt avgjørende del av håndballens fremtid. Likevel er det nettopp dommere som ofte melder fra om ubehagelige situasjoner, særlig knyttet til verbal oppførsel fra spillere og trenere.
For eksempel rapporteres det om vedvarende protester fra trenere, negative kommentarer på benken og mangel på respekt for dommerrollen.
- Når voksne trenere ikke respekterer dommeravgjørelser, opplever unge dommere situasjonen som utrygg. For noen blir det avgjørende for om de fortsetter som dommer, sier Marte Smistad.
- Uenighet kan kommuniseres rolig og respektfullt. Det er mulig å være engasjert uten å være grenseoverskridende, understreker hun videre.
Kulturbygging i praksis
Verdiløftet i håndballen handler om hvordan verdier omsettes til handling i hverdagen.
- Språk skaper kultur. Tonen trenere bruker på benken, formes direkte videre i spillernes måte å snakke til hverandre og til dommeren, sier Marte Smistad.
- Derfor er trenerrollen helt avgjørende i arbeidet med trygg håndball.
Hun peker på at trenere også har et ansvar for å:
- Korrigere spillere som uttrykker seg respektløst
- Stoppe negativ prat umiddelbart
- Vise hvordan frustrasjon kan håndteres konstruktivt
- Samtidig er det viktig å understreke at tonen generelt er veldig god. Både dommere, spillere, trenere, ledere og publikum kommer hver dag hjem fra norske håndballhaller med gode opplevelser, motiverte og klare for neste anledning. Vi er takknemlige overfor alle som bidrar til at det er sånn, og vi vil selvsagt at det skal fortsette. Hvis vi alle kan ha en enda større bevissthet rundt hvor viktig det er med god oppførsel, så håper vi sporten vår skal fortsette å være det positive samlingspunktet den har vært i flere tiår, sier Marte Smistad.
NB! Fair Play-vertene i klubbene er et viktig verktøy for å støtte både dommere og trenere. Les mer om ordningen her!
Still tydelige krav til trenere
Fair Play og respekt må være en del av treneroppdraget – ikke en «ekstra forventning».
Snakk om lederrollen før sesongstart
Bruk tid på hvordan trenere opptrer i kamp, ikke bare på trening.
Reager på uakseptabel oppførsel
Manglende reaksjon gir stilltiende aksept.
Gi støtte – også korrigerende støtte
Trenere trenger veiledning, ikke bare kritikk.
Husk: Barn lærer av det de ser
Ikke av det vi håper de forstår.
- Å gi beskjed om uønsket adferd handler ikke om å ta noen, men om å ivareta tryggheten for barn, unge og dommere, sier varslingsansvarlig Janne Tuven.
- Hvis trenerne hadde vært tydelige rollemodeller i kamp, vist respekt for spillere, motstandere og dommere - og grepet tidlig inn ved uønsket atferd - hadde det forebygget de fleste sakene vi får inn.