Intergrering i idretten
Hvorfor er idrett en så viktig integrering- og inkluderingsarena? Hvordan kan vi tilrettelegge for deltakelse?
Den norske formen for deltakelse i frivillige virksomheter er unik. Mange innvandrer kjenner ikke til denne formen for deltakelse og sosialisering. Frivillige organisasjoner må bli flinkere til å involvere flerkulturelle i både innhold, aktiviteter og rekruttering. Vi på Idrettens hus og idretten i Hordaland og Region Vest for øvrig, ønsker flere medlemmer med flerkulturelle bakgrunn inn i idrettslagene. Deltakelse i idrettsmiljøene gir et løft til hver enkelt deltaker og ikke minst til idrettslagene som trenger både medlemmer, mangfold og engasjerte frivillige. Å lære innvandrere hva deltakelse og engasjement i frivillige organisasjoner kan gi, vil klart kunne føre til flere medlemmer. Ikke minst kan deltakelse i idrett bidra med å heve den sosioøkonomiske statusen til hver enkelt. Under presenterer vi noen av de viktigste argumentene for hvorfor deltakelse i idrettsaktivitet er så viktig.
Språk
Først og fremst er idrettsdeltakelse og kanskje spesielt lagidretter en viktig arena for å øve seg på språket. Språkforståelse om hva de ulike ord og uttrykkene betyr i praksis, og ikke minst lære å yte egne meninger. Idretten blir en språkpraksis for mange!
Bli kjent med ditt lokalmiljø
Lær å kjenne ditt lokalmiljø, nærområde og naboer gjennom idretten. Deltakelse og tilhørighet, få følelsen av at man tar del av lokalmiljøet, dermed gir idretten en god integrering for innvandrere.
Sosialt og vennskap
Både barn, ungdommer og voksne får ofte gode vennskap gjennom idrettsdeltakelse, vennskap som varer livet ut. Sosialt nettverk er viktig for å forhindre ensomhet og eksklusjon. Og særs viktig for å bidra med blant annet bekjempelse av radikalisering. Idrettsdeltakelse gir ofte bedre trivsel i hverdagen og man lærer seg å ta omsyn til andre, på tvers av ulikheter innen kultur og religion.
Fellesskap, lærer å samarbeide
En av fordel når du har spilt på et lag er at du blir mer vant med å være med folk og jobbe sammen med andre. Gjennom idrett får man en følelse av å tilhøre noe større enn seg selv, det er veldig positivt. Ikke minst å lære og mestre det å fungere i et fellesskap.
Organisering – tidspunkt, regler og normer
Idrett er demokratisk, og man lærer om regler, retningslinjer og normer i idretten i Norge og generelt i samfunnet. Ikke minst uskrevne regler er like viktige, det man lærer av å være sammen med andre. Et godt eksempel her er «første mann til møllen» prinsippet som ikke kan brukes i idretten. Idretten har tildelte tider og retningslinjer for bruk av utstyr og apparater. Dette har jeg selv erfart at gir en god «aha» opplevelse for mange av våre nye landsmenn.
Lære seg hva organisering og struktur er, både hvordan idretten er organisert og hvordan hverdagen generelt organiseres. Struktur i utførelsen av ditt og andres arbeid er viktig på både skole og i arbeidsliv, som det er på en idrettsarena.
Å komme tidsnok, være presis og skjønne alvoret med det, er en lang læringskurve for mange flerkulturelle. Bare å lære det at når man kommer for sent får det konsekvenser. Når det er noe man virkelig vil delta på lærer vi å komme tidsnok, og når vi først lærer dette tar vi det med oss inn i vår hverdag, både på skole og i arbeid. Ikke minst å arbeide målrettet, sette seg mål og følge dem for å oppnå et resultat. Dette tar man med seg ellers i livet også.
Roller og forståelse i det norske samfunnet
Å forstå hvordan man tilpasser seg ulike roller og strukturer i samfunnet er ikke like lett. Gjennom idretten får man et innblikk i hvordan et idrettslag er bygget opp. Ofte ser vi mange likhetstrekk med oppbygging til et idrettslag og hver en arbeidsplass. Dermed er idrettsrollene og strukturen verdifull læring for videre forståelse for det norske arbeidsmarkedet og samfunnet generelt.
Fysiske og psykiske fordeler med idrettsaktivitet
Vi alle vet at det er fordeler med å drive med fysisk aktivitet for både kropp og sjel. Fysisk aktivitet er med på å skape blant annet bedre avspenning, sunne verdier og kostholdsvaner, fornøyd og glad deltakere, pluss det gir mer overskudd i hverdagen. I hvilken grad du deltar og hvilken type aktivitet er selvsagt opp til en hver, det er mange muligheter å velge mellom. Å skape gode aktivitetsvaner for barn og ungdom, kan gi ringvirkninger til foreldrene også.
Yrkesmuligheter og kontaktnettverk
«Innvandrer som har norske venner og deltar i frivillige organisasjoner, har langt høyere sysselsetting enn innvandrer uten slike nettverk.» (Temahefte, Distriktssenteret, side 27). Det er en klar positiv sammenheng mellom deltakelse i lokalmiljøet og deltakelse i arbeidslivet. Personlige kontakter og nettverk er ofte avgjørende for å komme inn på dagens arbeidsmarked, idrettsnettverket er en slik vei inn arbeidsmarkedet.
Dugnad
Det fantastiske norske ordet dugnad, er ofte et vanskelig begrep for nye landsmenn å forstå. Det skal gjerne ikke mer til enn at vi forteller nøye og tydelig hva dugnad betyr og hvilke oppgaver det innebærer. Å sikre at nye frivillige får en trygg og god start med dugnadsarbeidet, gjør det selvsagt lettere for at man deltar ved en senere anledning.
Sikre gode verdier og holdninger
Idretten og dens arbeid med fair play er med på å lære og sikre gode verdier og holdninger hos medlemmene. Ikke minst å kunne arbeide aktivt med forebygging.
Internasjonal utveksling
Vi har mye å lære av hverandres ulike kulturer, idrettstilnærminger, metoder, øvelser, trenings tips, leder stiler, taktisk og teknisk ideer, organisering og mattradisjoner. Å bruke disse ulikhetene til fordeler, som for eksempel å lage en internasjonal matdag i idrettslagets cafe er en fin måte å få god inkludering til idrettslaget og kanskje flere frivillige hjelper.
