Spennende utfordringer for Brenna/Ege
Utfordringene står i kø for dommerparet Helene Brenna og Hannah Sande Ege denne våren.
Brenna/Ege er en del av Utviklingsgruppe 1 og er straks ferdig med trinn 3 utdanningen. Paret er tatt ut til å dømme i Bylags NM, siste helgen i februar samt fellesrunden i Bring i slutten av april. VI har tatt en prat med det ambisiøse dommerparet.
Helene Brenna, Randaberg Håndballklubb (18)
Hannah Sande Ege, Randaberg Håndballklubb (18)
Hva er grunnen til at du ville bli håndballdommer ?
Helene: Etter at jeg tok barnekamplederkurs som klubben hadde satt oss opp til, dømte jeg en del aktivitetsserie. Her fikk jeg gode tilbakemeldinger og en mestringsfølelse som førte til at dømming ble utrolig gøy, og det var vel sånn det hele startet
Hannah: Jeg var på en håndballcup når jeg var 10 år gammel. Der ble vi dømt av en jentedommer som kanskje var 15-18 år gammel. Vi begynte å snakke med henne om dømming, og hun fikk det til å høres skikkelig kjekt ut. Så der og da bestemte jeg meg for at jeg også skal bli håndballdommer.
Hva er det viktigste rådet du har fått i din dommerkarriere?
Helene: Jeg har fått utrolig mange gode råd opp igjennom årene jeg har dømt, men det som jeg synes er viktigst må nok være å stole på seg selv, men at det også er lov å gjøre feil !
Hannah: Det viktigste rådet jeg har fått er at man må tørre å by litt på seg selv. Man må rett å slett ha med personligheten ut på banen. For det er med på å hjelpe på en god dialog med spillere og trenere.
Kan du nevne noen fine erfaringer ved å være håndballdommer ?
Helene: Gjennom dømming får man veldig mange fine erfaringer, men noe av det kjekkeste er nok å bli kjent med andre spillere, trenere og ikke minst dommere.
I tillegg må jeg trekke frem turneringer, da det er en utrolig kjekk opplevelse å reise, for eksempel så har vi reist til Kolding Cup i Danmark.
Til sist er det jo alltid kjekt med gode tilbakemeldinger fra observatører og håndballtrenere. Det gjør at dømmingen blir ekstra kjekk !
Hannah: Det var en gang for ikke så lenge siden, jeg og min makker skulle dømme Bring. Vi hadde dømt den første kampen og så skulle vi ha pause en god stund før neste, så vi dro for å se på en annen kamp. Når vi kom tilbake, møtte vi på det ene laget vi hadde dømt tidligere. Der gikk kapteinen foran og holdt døren oppe for oss. Det var skikkelig hyggelig om noe jeg mest sannsynlig ikke kommer til å glemme med det første.
Hvilken regelendring har vært mest positiv for utviklingen av håndballsporten ?
Helene: For min del må siste 30 sekund være den mest positive endringen. Dette stopper hindringen av spill man tidligere har sett, og fører til at jevne kamper ikke vil bli «ødelagt» av sabotasje.
Hannah: Det vil jeg si er reglene om de siste 30 sekundene, for den hindrer sabotasje mot slutten av kampen.
Hva er dine ambisjoner fremover som dommer ?
Helene: Det vil jo helt klart være å utvikle meg som dommer, slik at jeg kanskje kan få prøve meg på det høyeste nivået i Norge. Og om det er lov å drømme hadde det vært utrolig kjekt å dømme internasjonal håndball en gang.
Hannah: Jeg har lyst å se hvor mye jeg kan forbedre meg og hvor langt jeg kan nå.
Har du noen gang mottatt en beklagelse fra en trener eller spiller i dagene etter en kamp du har dømt ?
Helene: Nei det har jeg ikke, men man får jo gjerne en beklagelse rett etter kampslutt når alt har «roet» seg litt!
Hannah: Ja, det har jeg.
Har du noen gang gitt en slik beklagelse ?
Helene: Nei, men jeg har jo gjort feil under kamp, og da beklaget til trenerne rett etter kamp.
Hannah: Jeg har det, men pleier å få prøvd å få oppklare situasjoner så raskt som mulig etter kamp.
Hvilken håndballpersonlighet har inspirert deg mest ?
Helene: Det franske dommerparet (tvillingene Charlotte og Julie Bonaventura) er nok de som har inspirert meg mest i forbindelse med dømming.
Hannah: Opp gjennom årene har flere forskjellige personer inspirert meg, så det blir vanskelig å velge en.
Hvilket ritual må du alltid gjennomføre før en kamp ?
Helene: Et litt merkelig ritual, men jeg må alltid starte kampen som banedommer!
Hannah: Jeg har egentlig ikke noe spesielt ritual som jeg føler jeg er nødt til å gjøre før kamp. Men vi pleier jo begge to å gå å sjekke mål, tabell og draktfarger, slik at vi vet at alt er klart til kamp.
Hvilken arena er favorittsted å dømme og hvorfor ?
Helene: Altså det er alltid kjekt å dømme i Nye Loen på Nærbø, både før og etter kamp. Menneskene i hallen er alltid hyggelige å møte på, spesielt Trond Knutsen som alltid er svært positiv !
I tillegg så er Sydbank Arena (Kolding, Danmark) også en utrolig flott arena med plass til mange, og et enormt trøkk under finaler !
Hannah: Min favorittarena å dømme må nok være nye loen på Nærbø. Det er nok mer på grunn av folkene enn selve hallen. Vi blir alltid møtt med et smil fra både trenere, spillere og foreldre.
