Lokale profiler Emma og Thea
Bli bedre kjent med dommeparet Emma og Thea fra Vestfold.
Igjennom våren skal vi løfte frem ulike personer i serien lokal profil. Her skal vi møte og snakke med ulike personer som alle innehar viktige roller for at håndball-Norge skal gå rundt. Det som kjennetegner alle som er med i denne serien er at de bidrar i hallene rundt om i regionen, for å skape gode opplevelser for store og små håndballspillere og dommere. Vi håper å kunne gi et lite innblikk i hvordan hverdagen er og ikke minst hva som er mest givende med de rollene som de har.
Denne uken skal vi treffe Emma Lundgren og Thea Bjørnøy fra Tønsberg. To dyktige dommere som har vært en del av våre utviklingsgrupper over flere sesonger. De er nå en del av vår utviklingsgruppe 1 og skal på samling under fellesrunden for Bring førstkommende helg. Den 9.april skal de også debutere i 2.divisjon i kampen mellom Hokksund og Søgne. Vi tok forrige uke en prat med jentene fra Vestfold, for å høre litt hvordan samarbeidet er og hvordan det går.
- Når skjønte dere at dere ville bli dommer?
Vanskelig spørsmål, for lysten til å klatre har vært der i flere år nå. Du må ha en form for indre motivasjon for å bli værende i dommerrollen når du går av banen etter kamper som koker. Vi har selv vært aktive i håndballen som spillere i mange år, men ble i 2013/2014 introdusert for dømmingen også. Vi føler vel egentlig at denne veien har blitt litt til imens vi har holdt på, før vi bestemte oss for å slutte å spille i 2019. For kun å satse på dømming i hvert vårt par. Som del av to ulike par fulgte vi hverandre hele veien og samarbeidet godt gjennom flere sesonger, frem til skader gjorde at makkerene våre sluttet. Løsningen ble derfor høsten 2021 å gå sammen, for å kunne nå nye høyder.
- Hva er det viktigste rådet dere har fått i din dommerkarriere?
Med Vegard som dommerutvikler er det mange gode tips som har kommet opp igjennom, men de vi kanskje har tatt mest til oss er det å møte forberedt ikke forutinntatt. Alle håndballkamper lever sitt eget liv, så det handler om å ikke konkludere kampen før den har begynt. Så har vi også en filosofi om at ydmykhet og god dialog vil føre til et godt «samarbeid» på banen, både for trenere, spillere, men også for oss.
- Hvilken regelendring har vært mest positiv for utviklingen av håndballsporten?
Regelendringer som går på usportslig oppførsel og hvilket utbytte man får av et regelbrudd er noe som har endret seg de siste årene, det er positivt. Ser vi for eksempel på regelen om kampens siste 30 sekunder skal ikke spillere eller trenere får en fordel av usportslige triks og oppførsel.
- Hva er deres ambisjoner fremover som dommer?
Vi skal til Rema 1000 – ligaen. Det ultimate målet vårt er Rema 1000 ligaen for kvinner og menn. Så får vi se i fremtiden om vi har det som trengs til å få det til, men vi ønsker å gjøre det vi kan for å få dette til sammen. Vi har også noen kortsiktige mål for de kommende sesongene, som er å etablere oss i 2.divisjon og komme oss opp i trainee-gruppen til NHF. Vi har prioritert dømmingen hver eneste helg denne sesongen, fremfor sosiale sammenkomster - noe som har resultert i at vi nå skal debutere i 2.divisjon kvinner. Dette ser vi veldig frem til.
- Har dere noen gang mottatt en beklagelse fra en trener eller spiller i dagene etter en kamp du har dømt?
Det har vært lite av det i dagene etter. Ofte gjør man seg gjerne ferdig med kampen i hallen og vi har fått diskutert ferdig før vi drar. Det betyr ikke at vi blir enig, men ofte holder det at man kan konkludere med at man ser situasjoner ulikt. Vi har hatt spillere som har kommet bort til oss i hallen i senere tid og beklaget seg over egen oppførsel i tidligere kamper. Dette er noe man alltid setter veldig pris på. Innimellom når det koker er det lett å glemme at vi også har en maksgrense for hvor mye dritt man tåler å ta imot.
- Har dere noen gang gitt en slik beklagelse?
På lik linje som med spørsmålet over ser vi på det som å dømme som et samarbeid og bindeledd mellom to lag. Å gi beklagelser både under og etter kamp er noe både vi som dommere, men også trenere og spillere kan bli flinkere til. Det er ingen som gjennomfører en helt feilfri kamp, vi er heller ikke et unntak. Vi har hatt fine samtaler med trenere etter kamp både i hall og over telefon, hvor man i ro kan diskutere, rydde opp og beklage seg.
- Hvorfor bør flere ta utdanning og bli håndballdommere?
Personlig synes vi at man både får en gøy arena å være på og hvor man møter nye utfordringer hele veien. Man kan også bygge seg en god karakter og merkevare i håndballmiljøet. Dette vil kunne hjelpe deg videre i livet både på og utenfor banen. Ser vi på personlige plan har det for oss hjulpet veldig til å bli mer selvstendig, bli trygge på oss selv og tørre å stå i avgjørelser man tar, dette er egenskaper man også vil kunne få god bruk for utenfor håndballbanen.
- Hvordan har det å bli deltager i en utviklingsgruppe endret motivasjonen din for dommerrollen?
Tidligere var det veldig gøy, i forhold til at man har flere rundt seg som vet hva man driver med og som kan hjelpe med å få deg til å klatre over nye høyder og nivåer. Etter to sesonger med korona har vi denne sesongen vært eneste paret i Region sør sin utviklingsgruppe 1. Det har selvfølgelig vært utslagsgivende i forhold til at det har blitt mindre samarbeid med andre par. Det positive derimot er at vi har fått veldig god og tett oppfølging gjennom hele sesongen av dommerutviklerene våre, noe som absolutt har gjort det enklere for oss å ta så store skritt. Vi har fått mye tillit og blitt kastet litt ut i tøffe kamper, noe som vi har tatt mye lærdom av.
- Hvilket ritual må dere alltid gjennomføre før en kamp?
Vi har litt for mye som må være på plass for å føle at vi er klare for en kamp. Vi vil ikke kalle det et rituale, fordi alt har nå blitt en egen rutine. Før kamp må håret flettes og sminken må være lagt. Vi kjører alltid sammen til kamp, her har vi egen spilleliste som er kalt «kampklare». Den er stappfull av gamle hits fra 2010 og skal synges av full hals. Det har blitt som en liten avkobling, for å ikke fylle opp hode for tidlig. Vi vil også være i hallen en time før kampstart, har vi mindre tid vil dette bli et unødvendig stressmoment. Når vi kommer frem til hallen «starter» kampen for oss, da går vi inn i boblen vår og begynner å diskutere det vi skal gjøre ute på banen. Til og med på banen har vi egen rekkefølge for hva som skal gjøres og oppvarmingen er alltid den samme. For oss handler det ikke om det ene ritualet som må gjøres, men at rutinen vår blir opprettholdt for å finne tryggheten før vi går på banen.
- Er det noe dere ønsker å si avslutningsvis til de som leser nettsaken?
- Vi snakkes i hall i tiden fremover og vi gleder oss til å treffe dere alle. Om noen sesonger i Rema-1000 ligaen, håper vi. Sa de i kor, når vi avsluttet samtalen for denne gang.
