Årets Grasrottrener i Region Nord er kåret!

Vi ønsker å gratulere Tone Prøsch-Bilden trener i Tromsø HK som regional vinner av Årets Grasrottrener!

Hvert år samarbeider Norsk Tipping og Norges Håndballforbund om kåringen av Årets Grasrottrener i håndball. Årets regionale vinner er Tone Prøsch-Bilden, trener i Tromsø HK – vi gratulerer så mye til henne og klubben!

Les hva hun har å si om denne opplevelsen selv:

Hvordan var din første reaksjon at du fikk vite at du var nominert?
- Jeg ble umiddelbart like rørt som jeg ble nå som jeg fikk prisen. Jeg skjønte veldig fort hvem det måtte være som hadde skrevet så gode ord, og nominert meg. Man blir jo både stolt og rørt. Jeg føler jeg er heldig som får lov til å være trener for unger som vil ha meg som trener også, og at de nå står og sier at det var en vel fortjent pris. Rett og slett bare veldig takknemlig.

Hvordan føles det å bli kåret til Årets Grasrottrener i Region Nord?
- Det er nesten litt overveldende! Jeg syns mest av alt at det artig for klubben, at man viser at det å engasjere seg får man igjen for. Aller mest utrolig gøy å se guttene jeg trener som starta med 7 stykk, og nå er de 24 stk i løpet av ett år. Jeg blir både stum og stolt.

Hva er det som gjør at du brenner sånn for barnehåndball?
- Aller mest handler det om inkludering, og at det skal være en arena der alle skal oppleve mestring og ha det gøy sammen. Nå har vi akkurat spilt en kamp mot de som er året eldre, og selv om vi taper 2 av 3 omganger er vi strålende fornøyd med at alle har prøvd seg mot mål. Uansett resultat ønsker vi å fremme idrettsgleden, og vise dem at vi har en arena der vi skal være gode sammen. Det er kanskje det jeg syns er kulest med håndball, at det nytter ikke med enkeltspillere, vi må gjøre jobben sammen som lag.

Hva gjør dette med motivasjonen din som trener?
- Jeg stod faktisk hjemme ved kjøkkenbenken her om dagen og tenkte at det bare er 4 år til jentelaget jeg trener er 16 år, og at min karriere som trener kanskje er over for disse jentene. Jeg får veldig lyst til å fortsette, og føler meg heldig. De kampene jeg har gått glipp av er fordi det har kollidert med en annen kamp. Jeg har dratt hjem fra hytta tidligere for å rekke kamper, også bare for å se på. Det gjør jeg for å vise at jeg også setter pris på at de møter opp på treninger og gjør en jobb. Jeg ønsker å vise at det betyr noe for meg også, og at det er en innsats som går begge veier