Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Odd Stokkan er vårt månedens forbilde i juli. (FOTOS: Tore Sæther / Håndballregionen)
Odd Stokkan er vårt månedens forbilde i juli. (FOTOS: Tore Sæther / Håndballregionen)

Månedens forbilde i juli: Mannen med bjella

Ingen som har vært på Byåsen-kamp de siste 20 årene har unngått å legge merke til Odd Stokkan.

Siden 1998 har Odd trofast stått bak det ene målet og «bjellet», heiet på sine byåsenjenter – av og til også kanskje slengt med leppa til motstanderne og dommerne (i alle fall i den første tiden), og vært en fargeklatt på hjemmekampene i Nidarøhallen.

Sven-Tore Jacobsen gratulerte Odd med "forbilde-kåringen" og synes det er vel fortjent. 

 

Men tro ikke at super-supporteren har vokst opp med håndball. Ikke har han selv spilt heller. Håndballinteressen var det Sven-Tore Jacobsen og hans bronsejenter som vekket. Ganske kjapt ble Byåsen favorittklubben – etter et par år hvor han heiet mest på Sjetne.

Kofferten med bjella, og taperullene, supporterdrakten og de gule håndballskoene...



Bjella kom inn i bildet noen år senere. Den tilhører klubben, men er i trygg forvaring hos Odd. Han fant også frem en koffert som han spesialinnredet:

 - Det skjedde etter at jeg ble nektet å ta med bjella som håndbagasje på fly. I kofferten har jeg også supporterdrakten min, et par gule håndballsko – som egentlig var ment til Gøril Snorroeggen, men som hun ikke ville ha – og noen tape-ruller.

- Tape...?

- Det behovet meldte seg allerede etter første kamp med bjella. Jeg fikk skikkelig gnagsår på tommelfingrene etter to ganger 30 minutter med risting av den to kilo tunge bjella, smiler Odd. Bjella og Odd har også vært med på mang en bortekamp – mest langreist til Ankara og e.cup. Etter 2017 har bjella ligget urørt i kofferten. (Mer om det lenger ned i saken.)

 

På plass på nok en Byåsen-trening. Her er det markører som skal pumpes opp.



Men det er verken super-supporterstatus eller «bjelleklang» som har gjort at vi har valgt oss 73-åringen som Månedens Forbilde i juli. Det er hans utallige dugnadstimer i håndballen; ikke bare for Byåsen, forresten, men også for andre klubber og for oss i Håndballregionen. 

 Toril Olsvik i Byåsen-håndballens breddeavdeling har mange år hatt glede og nytte av juli-forbildet vårt:

- Antallet timer og kamper Odd har vært i aksjon i Munkvollhallen, de er utrolig mange. Han har skrevet rapporter, tatt imot gjestende lag, ordnet og fikset det meste.

I et ukjent antall kamper har Odd sittet på sekretariatet og holdt styr på kampuret, enten det har vært aldersbestemt håndball med Byåsen i aksjon, eller trondhjemske lag i Bring- og Lerøy-spill, eller kamper i Tillercup, eller kamper i Åpningscupen og TrønderEnergi-cupen. Timene Odd har vært på dugnadsjobb for trondheimshåndballen, de er skikkelig mange.

 Naturlig nok er det i Byåsen Månedens Forbilde har ei spesielt stor stjerne. Tidligere daglig leder i klubben, Torbjørn Balstad, sier det slik:

 - Odd er et utpreget ja-menneske. Jeg har bedt om hjelp fra ham utallige ganger og alltid fått «ja». Han er 100 prosent å stole på. Og når det gjelder forholdet til spillerne, så er det ikke minst 1985-modellene som fortsatt står ham nær.

Nå er det bare én igjen av den generasjonen. Ida Alstad forteller:

- Da vi begynte å trene med A-laget, var vi ennå så unge at vi ikke hadde «sert». Odd kom og hentet meg og noen av de andre og kjørte oss både til og fra trening og kamper. Odd har vært en veldig viktig brikke i Byåsen i mange år og er det ennå, og han tar ikke mye plass. Det siste gjør at det er viktig at vi spillerne passer på å gi uttrykk for at vi er takknemlig for den jobben han gjør for oss. Han vil vårt aller, aller beste. I mine mange år i Byåsen har vi hatt mange trenere og spillere som har kommet og gått, men vi har bare én Odd!

Odd og jentene hans etter at vi hadde avslørt nyheten om månedens forbilde-valget vårt. Det vanket ikke bare blomster fra oss, men også en grattis-klem fra alle spillerne.

 

Jeg antydet tidligere at «Byåsen-bjella» nå et par år har fått hvile seg. Årsaken er at siden januar i 2017 har Odd fungert som oppmann for elitelaget, dugnadsjobb det også. Han får bare dekket sine utgifter, ingen lønn. «Og det har jeg stor forståelse for,» sier Odd selv. Det er så visst ikke pengene som gjør at han står på dag ut og dag inn for klubben i sitt hjerte. På hver eneste trening er han i god tid i hallen og sørger for at alt utstyret er på plass. – Akkurat nå er vi inne i en periode hvor vi ikke har fast treningssted og derfor også mangler en fast plass til alt utstyret vi trenger på treningene. Derfor må jeg ha det i bilen min, forteller Odd.

Høydepunktene har vært mange for supersupporteren og dugnadskjempen. Hva husker han aller best?

- Det må være cupfinalene i (Oslo) Spektrum i 2007, en uforglemmelig dag: Først vant juniorene finalen mot Tertnes. Deretter vant vi seniorfinalen mot Larvik.

 
I 2005 - utnevnt til æres-supporter.

 

Hva er det som driver 73-åringen, som gjør at Byåsen er så stor del av livet hans?

- Det er bare å komme på trening og opplev den herlige gjengen. De gir meg så mye glede, både jentene og håndballen. Den dagen jeg ikke er glad i håndballen lenger, da kan dere bare grave meg ned. Og det kan du gjerne skrive, sier Odd, med alvor i stemmen og et lite smil om munnen.

 

Våre syv første "Månedens Forbilde" er kåret:

Har du forslag til andre som fortjener å være kandidat til Månedens Forbilde, fyll ut skjemaet du finner bak denne lenken:


Linken finner du her.