«Flere må lære mer» var en av overskriftene på mine slides under årets Topphåndballseminar, der jeg forsøkte å ta en temperaturmåling på guttehåndballen, slik jeg opplever den akkurat nå. I overkant kritisk, ifølge flere.
I det samme innlegget orienterte jeg om at trenerteamet til U-gutta hadde fått grønt lys til å ta i bruk alle taktiske virkemidler gjennom sommeren, i håp om at laget kunne kvalifisere seg til U19-VM. Tidligere har vi, for å sette enda sterkere fokus på spillernes individuelle ferdigheter og utviklingen av toveisspillere, valgt ikke å benytte forsvars-/angrepsbytter og 7 mot 6-spill så tidlig i utviklingsløpet.
U-guttas landskamper det siste halvannet året har imidlertid vist at vi måtte ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler dersom en VM-plass skulle sikres. Det er også bakgrunnen for at jeg tidligere har vært tydelig på at vi har spisset satsingen mer i dette kullet enn vi egentlig hadde ønsket.
Likevel var det ikke nok. Selv om spillere, trenere og ledere har gjort alt som sto i deres makt, må vi erkjenne at det ikke blir VM-spill neste sommer.
Vi må erkjenne at avstanden til de ledende nasjonene har økt. Samtidig er det flere land, faktisk en gruppe land som tidligere lå bak oss, som har tatt oss igjen eller passert oss.
Trener spillerne i de andre landene mer enn oss? Nei, i flere tilfeller trener de faktisk mindre. Har de andre landene flere spillere enn oss? Nei, det gjelder bare Tyskland og Frankrike. Vi har like mange spillere som Danmark.
Vi må derfor se nærmere på utviklingssystemet vårt. Vi må se på spillernes hverdag, på treningen de gjennomfører og på kamptilbudet de får. Sammen må vi løfte kvaliteten.
Claus Dalgaard-Hansen
Talentsjef for yngre landslag på herresiden