Katrines siste ball: - Det blir veldig følsomt
Norges målvakt skal hedres etter mer enn to tiår på toppen. Det hun vil savne mest, kan ikke måles i gull.
- Det var en jevn kamp. Vi ligger under, vi ligger over, vi tror vi har vunnet. Og så plutselig kommer de tilbake, ikke sant, men vi gir ikke opp.
Katrine Lunde mimrer tilbake til et av karrierens høydepunkter: semifinalen i OL 2008. Kampen mot Sør-Korea – en av de mest dramatiske i Håndballjentenes historie.
- Den kampen hadde alt, sier hun.
- Det er halvannet minutt igjen, og vi leder med tre. Men vi har fortsatt ikke vunnet.
Kampuret viser 58:54. Så scorer Sør-Korea fra kant. 28-26.
Norge mister ballen, og Sør-Korea reduserer igjen. Et norsk skudd treffer stanga.
Motstanderen utnytter sin sjanse. Ballen går i mål bak en ung Katrine Lunde, i sitt første OL. Det er uavgjort og fem sekunder igjen.
Så dundrer Gro Hammerseng ballen i mål.
Norge er i finalen!
- Den kampen hadde alt Marit (Breivik) maste på oss om. Når vi løp intervaller ute, kunne hun si: Nå er det ekstraomganger, vi skal ha to intervaller til!
Den endelige avslutningen
12. april er det slutt. Da skal sørlendingen hedres foran et fullsatt hjemmepublikum i Aquarama.
- Det blir utrolig gøy. Det er spesielt å få spille en siste kamp hjemme i Kristiansand, av flere grunner. Det var her det startet, og jeg føler egentlig jeg mangler å få en god avslutning her i byen.
Hun setter pris på at så mange ønsker å være en del av hennes siste kamp.
- Det er veldig gøy å få oppmerksomhet for det man har oppnådd, det er klart. Jeg tenker egentlig ikke så mye på det, men det kommer til å bli veldig følsomt. Det gjør det.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tidenes mest meritterte håndballspiller
For det hun nå legger bak seg, er en av de største karrierene norsk idrett har sett. Etter drøye 23 år på landslaget, kan Katrine omtales som:
- Tidenes norske, kvinnelige sommer-Olympier
- Eneste norske sommer-olympier med medalje fra fem ulike leker
- Tidenes mestvinnende lagidrettsutøver i Norge
- Tidenes mestvinnende håndballspiller uansett nasjon og kjønn
Hun har tre OL-gull, tre VM-gull og syv EM-gull med det norske landslaget. I tillegg har hun vunnet mesterligaen syv ganger med tre forskjellige klubblag, og har blitt kåret til beste målvakt i flere mesterskap.
- Det er jo naturligvis veldig gøy, men det betyr ikke så mye i seg selv. Jeg er veldig stolt av at jeg har vært på topp i så mange år, men det er ikke trofeene jeg går etter.
- Jeg vil bli bedre, utvikle meg og ha det bra sammen med laget. Det er det som trigger meg mest. Jeg synes det er utrolig gøy å komme på trening og møte alle de fantastisk dyktige medspillerne og trenerne jeg har fått trene sammen med. Det er motiverende.
Familiens rolle
Det var ikke gitt at det skulle bli landslagsmålvakt av sørlendingen. Som 10-åring var hun ikke spesielt interessert i å følge sport og idrett på TV.
- Jeg var mer opptatt av å være med venner og ha det gøy, sier hun.
- Vi var ingen typisk idrettsfamilie, så jeg fulgte ikke med noe særlig på det. Det gikk vel 5-6 år til før jeg begynte å tenke at jeg skulle bli så god at jeg kunne komme på landslaget, forklarer hun.
Likevel er det familien hun trekker frem som sin viktigste støttespiller. Tvillingsøster Kristine har fulgt henne gjennom hele karrieren, både på klubb- og landslag.
- Det blir en spesiell connection når man er tvillinger, sier Lunde.
- Så familien har betydd mest hvis vi ser på karrieren som helhet. Ellers er jeg takknemlig for alle de flotte menneskene jeg har møtt underveis. De fleste av mine venner er, eller har vært, gode håndballspillere.
Tiden som kommer
Om en uke er det over. Verbene må bøyes. Gleden hun føler over å utvikle seg på trening, over å møte de lagvenninnene som blir hennes nærmeste sosiale ankerfester, over å pakke bagen og dra på samling – fra og med neste uke tilhører det fortida. Målvaktstrøya skal pakkes ned. Men det betyr ikke at tiden i en håndballhall er forbi.
- Jeg trenger fortsatt tid til å finne ut nøyaktig hva jeg skal. Jeg håper det dukker opp noe som jeg synes er veldig spennende.
- Men jeg har lyst til å bli i idretten. Målvaktstrener er veldig gøy. Og så har jeg engasjert meg i sosialt arbeid. Jeg liker å jobbe med mennesker.
- Har du fått noen tilbud om å fortsette karrieren de siste månedene?
- Hehe. Ja, det har jeg nok. Men det er godt at valget er tatt!
Likevel kribler det i kroppen når landslaget skal samles.
- Jeg har sykt lyst til å dra på samling. Det er litt spesielt at det er sånn. Jeg kommer til å savne det kjempemasse – å være sammen med mine beste venner.
- Men endelig får jeg hjemmebakst til jul.
