Verdiløftet: Gir støtte til unge dommere

Mentorordningen er et verktøy som kan gi unge dommere verdifull støtte og gjøre dem tryggere på banen.

Albert Wiesener Haga og Eirik Myrdal Prytz har begge bakgrunn som håndballspillere, og det var nettopp ønsket om å fortsette i miljøet som gjorde at de begynte å dømme. Begge har dømt i rundt fire år, men sammen som dommerpar har de vært i omtrent et halvt år.

Denne sesongen er de en del av et pilotprosjekt, som gjennomføres av Verdiløftet, i samarbeid med Norsk Tipping. I Region Øst skal samtlige dommere i 14-årsklassen innlemmes i en mentorordning. Dommerparene skal få oppfølging av en fast mentor gjennom hele sesongen (totalt fire ganger).

Da de fikk beskjed om at de var valgt ut til å delta i pilotprosjektet med mentorordning, var reaksjonen umiddelbart positiv. De opplevde det som motiverende å kjenne at noen ønsket å satse på dem, og gikk inn i sesongen med forventninger om jevnlig oppfølging og konkrete råd som kunne bidra til utvikling.

Gjennom første halvdel av sesongen har dommerparet hatt en kamp med mentorveiledning.

- Tilbakemeldingene vi fikk, var veldig nyttige, spesielt fordi de var konkrete og knyttet til faktiske situasjoner i kampene. Samtidig skulle vi ønske at vi fikk møte mentor litt oftere, siden det er vanskelig å se utvikling når det går så lang tid mellom hver gang, forteller dommerparet.

Wiesener Haga og Myrdal Prytz opplever at de allerede har blitt tryggere i dommerrollen, og at samarbeidet mellom dem har blitt bedre.

- Det å få bekreftelse på det vi gjør bra, kombinert med klare innspill på hva vi kan jobbe videre med, har gitt økt selvtillit. Samtidig tror vi tettere oppfølging ville gjort oss enda sikrere, forteller Myrdal Prytz og Wiesener Haga, og legger til:

- Vi har blitt flinkere til å snakke sammen om hvordan vi dømmer, både under og etter kamp. Tilbakemeldingene vi fikk, gjorde oss mer bevisste på samarbeid og kommunikasjon.

Deltakelsen i pilotprosjektet har også styrket motivasjonen for å fortsette som dommere. Det å kjenne at noen følger med og ønsker at de skal utvikle seg, betyr mye. Samtidig legger de ikke skjul på at de gjerne skulle hatt enda mer oppfølging. 

Les mer om pilotprosjektet her

- Ja, absolutt. Det gir mer motivasjon å føle at noen følger med og ønsker at vi skal utvikle oss, selv om vi gjerne skulle hatt litt mer oppfølging. Med jevnere oppfølging ville kanskje enda flere blitt værende. Det blir lettere å kjenne på mestring når man får tettere støtte, forteller de, og legger til:

- Vi tror det handler mye om støtte og oppfølging. Hvis man føler seg trygg og sett tidlig, er det mye lettere å fortsette. Det hjelper også å vise at det faktisk finnes utviklingsmuligheter som dommer, sier dommerparet som ser frem til at mentoren kommer på flere kamper i andre halvdel av sesongen.

Avslutningsvis trekker de frem at pilotprosjektet i seg selv er et svært godt tiltak med stort potensial. Med litt tettere oppfølging og flere observasjoner mener de at prosjektet kan bli enda bedre – og et viktig bidrag til utviklingen av unge dommere.

Mentoren er positiv til ordningen

Kristian Barr er mentor for dommerne og deler sine erfaringer om hvordan rollen fungerer, og hvorfor det er viktig for unge dommere å ha en mentorordning.

- Mentorrollen handler først og fremst om å være en trygg og tilgjengelig støttespiller for dommerparene. Rollen innebærer å observere kampene, gi konstruktive og konkrete tilbakemeldinger og bidra til refleksjon og utvikling over tid – både faglig og mentalt. Målet er ikke bare å vurdere prestasjoner der og da, men å følge dommerne gjennom en utviklingsprosess, forteller dommermentoren, som også dømmer selv.

- Hvordan har du fulgt opp dommerparene gjennom sesongen?

- Oppfølgingen har bestått av kampobservasjoner, samtaler før og etter kamp og løpende dialog underveis. Hovedfokuset har ligget på kommunikasjon, rolleforståelse og kampledelse. Med tanke på nivået dommerne befinner seg på, har mye av arbeidet handlet om å etablere gode vaner og tydelig etikette som de kan ta med seg videre i dommerkarrieren. I tillegg har konkrete kampsituasjoner blitt brukt aktivt som utgangspunkt for refleksjon og for å knytte tilbakemeldingene til arbeidsoppgavene de har blitt enige om etter kamp, forteller Barr.

Dommermentoren forteller at han tilpasser veiledningen til hvert enkelt dommerpar, alt etter erfaring og behov.

- Noen dommerpar har hatt behov for tydelige og konkrete råd, mens andre har hatt større utbytte av en mer refleksjonsbasert tilnærming med åpne spørsmål. Særlig yngre dommerpar uten tidligere veiledning har ofte mange praktiske spørsmål knyttet til dommerrollen og det å opptre trygt i kamp.

Gjennom sesongen har Barr sett tydelige og positive endringer hos dommerparene han følger. Spesielt peker han på økt trygghet i avgjørelser og bedre samspill.

- Flere fremstår mer samstemte og bevisste på hvordan de støtter hverandre ute på banen. Det er svært motiverende å se hvor raskt enkelte par utvikler seg, og ofte skal det lite til for å skape stor utvikling. For mange handler det rett og slett om å bli sett og tatt på alvor, sier Barr, og utdyper:

- Jeg opplever økt trygghet, bedre intern kommunikasjon og større bevissthet rundt rolle og ansvar hos dommerne jeg har fulgt. Dette har hatt en positiv innvirkning på kampbildet. Jeg har sett forbedringer i hvordan dommerne møter spillere, trenere og støtteapparat. Dialogen fremstår roligere og tydeligere, og konfliktsituasjoner håndteres mer profesjonelt enn tidligere. Dette henger trolig også sammen med at flere representanter fra NHF er synlige i hallen som følge av prosjektet, forteller Barr.

Han beskriver mentorrollen i pilotprosjektet som et viktig verktøy for å utvikle tryggere, mer reflekterte og bedre samspilte dommere - gjennom tett, tillitsbasert og langsiktig oppfølging.