Målvakt-Eli fikk ny vår i Molde da høsten kom

Molde spiller sin 10. sesong i eliteserien. Kommer Eli Smørgrav Skogstrand med medaljebidraget?

- Jo da, vi har mulighet for medalje, men jeg skal ikke jinxe noe. Likevel føler jeg at vi har startet på noe veldig bra, sier Moldes “nye” målvakt, Eli Smørgrav Skogstrand. “Håndballjentan” har nå spilt fem kamper på rad uten tap og ligger bare to poeng bak Storhamar på bronseplass.

Egentlig skulle Eli nå ha spilt håndball i SCM Raminicu Valcea, men en stressreaksjon og belastningsskade i leggen ble mer langvarig enn antatt. Dermed valgte rumenerne å terminere kontrakten.

Molde var våkne da de fikk høre at Eli var ledig på markedet, og 29. oktober debuterte hun i Molde Arena. Ironisk nok ble det mot gamleklubben Larvik, men 25-åringen lot seg ikke sette ut av følelser. I sin første kamp på ni måneder ble Eli kåret til banens beste. Et pent plaster på såret i tremålstapet mot serielederen.

Trener Tor Odvar Moen kunne bare fastslå at oppfatningen han hadde av Eli hadde stemt fortreffelig.

- Hun har vært en av eliteseriens beste målvakter de siste sesongene. Eli er utrolig god og veldig dedikert. Når du i hver kamp leverer fra 34 til 37 prosent redninger, da får du starte den neste også. Eli har taktstokken, men om hun ikke skulle levere, har vi også to andre gode målvakter. På den plassen er vi godt forspent, fastslår Moen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

2026 startet med timålsseier over Oppsal, og igjen ble Eli kåret til banens beste. Det samme ble hun i bortekampen mot Tertnes i nest siste serierunde i fjor.

- Så du har allerede inntatt rollen som førstekeeper?

- Vi har ingen definisjon av førstekeeper, og hvem som starter legger jeg meg ikke opp i. Vi er tre målvakter med forskjellige kvaliteter som konkurrerer om plassen, men jeg er vel den som har spilt mest, erkjenner sandefjordingen.

- Sarah (Nørklit Lønborg) og Sakura (Hauge) har også tatt meg veldig godt i mot, skryter Eli av sine målvaktskolleger. 

- Hvordan har det vært å komme til Molde?

- Veldig ålreit! Jeg trives med trenerteamet, jentene og alle rundt laget. Jeg er kommet til en klubb som vil satse på meg. Så handler det om å bli kjent med et nytt lag og et nytt forsvar.

- Med 37 i gjennomsnittlig redningsprosent ser ikke det ut til å ha vært noe stort problem?

- Jeg følte at jeg ble kastet litt inn i det - også mentalt, men jeg begynner å finne tilbake til tryggheten. Som lag synes jeg vi er blitt bedre på den korte tiden jeg har vært her, sier Eli, som ble gjenforent med sin gamle trener fra Larvik, Arne Senstad. Han kom inn i august for å bistå Tor Odvar Moen, men bor fortsatt i Sandefjord og er Polens landslagstrener. Også målvaktstrener Martin Reiersen har Eli gjenopptatt kontakten med.

- Jeg må skryte av målvaktstreneren jeg hadde i Larvik. Han har hjulpet meg ekstremt mye i utviklingen. Som målvakt kan du føle at du står på en øde øy der ingen bryr seg. Da er det viktig å ha en trener som ser deg. En som kan løfte deg opp og frem og fungere som en mental søppelbøtte - en som får ut frustrasjonene dine og kan lære deg teknikker. Jeg blir bedre av å ha Martin som sparringspartner, og vi har fått aksept for at han kan være litt oppe i Molde også, forteller Eli, som neste sesong får Raymond Hamar som sjef når Moen trekker seg etter seks år i Molde. 

- Må man være en tøffing for å stå i mål?

- Utespillerne sier jo at vi er gærne i "hue" alle sammen, og folk sier at “jeg skjønner ikke at du tør stå der”. Men jeg elsker det.

- Får du færre skudd i ansiktet etter at regelen om utvisning for ansiktstreff kom?

- Jeg er en målvakt som aldri har fått mange skudd i ansiktet, men regelen er fin. Den har skapt mer oppmerksomhet rundt målvakter og mulige hodeskader.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- Hva er din styrke?

- Jeg liker å se på meg selv som en all round-målvakt, men jeg jeg trives spesielt i duellene mellom skytter og meg fra seks meter. Straffer og kontringer i mot er også gøy. Jeg kan være uforutsigbar og liker å gjøre mye rart, sier Eli, som har ballettbakgrunn. Det gjorde henne veldig bevegelig, og hun lærte seg forskjellige utfall i tidlig alder.

- Du har aldersbestemte landskamper. Har du landslagsambisjoner nå?

- Jeg henger meg ikke mye opp i det. Det er gøy hvis det skjer, men om det ikke skjer er det ingen krise for min del. Jeg syns bare det er gøy at jeg kan spille håndball igjen.

Onsdag får vi svar på om det blir blomster eller kaktus for laget fra rosenes by. Tabellsyver Fana venter i Bergen.

Arne Hole er tidligere sportsjournalist i Aftenposten. Han har mange års erfaring med å skrive saker om håndball og er nå tilknyttet handball.no som skribent.