Den "nye" Sagosen har begynt å sette avtrykk

Navnet Sagosen forbindes oftest med fornavnet Sander. Nå må du også lære deg Ciljan.

9. november: Bergen står i fare for å bli avblåst for passivt. Ciljan Sagosen sender av gårde en underarm fra skrå vinkel opp i motsatt vinkel. Kommentatoren skriker: Det er det villeste jeg har sett! (Se video lenger ned i saken).

26. november: Bergen-Drammen 44-34. Ciljan Sagosen scorer 10 mål på 12 skudd og har 11 assist. Det ga 10,5 på MEP, (forklaring følger).

- Flaks, sier Ciljan om den første scoringen. - Godkjent, om den andre prestasjonen. Gutten som fyller 18 år lørdag tyr ikke til store ord om egne prestasjoner. Så har han da også fått betegnelsen “silent killer” av storebror Sander (30). 

Se underarmsskuddet til Ciljan her:

- Hvordan har møtet med REMA 1000-ligaen vært?

- Det har gått fint, sier junior-Sagosen, som forrige sesong spilte 1. divisjonshåndball for Charlottenlund. Der var han playmaker, men samtidig lagets toppscorer med 140 treffere på 19 kamper, eller 7,4 i snitt. Samtidig fikk han det høyeste MEP-snittet i divisjonen.

MEP står for Most Effectiv Player. Det gis poeng ut fra hvor mange mål og assist en spiller lager, hvor mange straffer hen skaffer eller forårsaker og hvor mange utvisninger og tekniske feil spilleren pådrar seg. Forsvarsspill og annen klokskap ligger foreløpig ikke inne. En score på 5,0 er meget bra. Ciljan fikk altså 10,5, men det første han gjør når vi nevner det er å gjøre oppmerksom på Elverums Mario Matic i kampen mot Kristiansand. Han scoret 16 på 17 skudd og hadde syv assist. Det ga 13,3 på MEP. “Norsk rekord”?

Ciljan står oppført som “bakspiller midt” i Bergens spillerstall, men foretrekker å kalle seg venstreback. Uansett posisjon, han har nese for både skudd og innspill. Det forteller 54 scoringer og 55 assist på de første 13 kampene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- Hva har Sander betydd for deg?

- Han har vært en viktig støttespiller. Jeg får stadig tilbakemeldinger etter kamper om hva som var bra og hva jeg kunne ha gjort bedre. Det er Sander og pappa jeg snakker med, men hele familien er viktig, sier Ciljan. Familien har også en tredje håndballspiller, søster Ine, som spiller for 2. divisjonslaget Strindheim.

- Det har vært snakk om at du og Sander drømmer om å spille på samme lag?

- Ja, det hadde vært morsomt, men sånt er ikke så lett å planlegge. Foreløpig konsentrerer jeg meg om Bergen, men jeg har ambisjoner om både å komme meg ut og å komme på A-landslaget, sier den ambisiøse trønderen, som tegnet treårskontrakt med Bergen. Han har også “kontrakt” med seg selv: nei til alkohol og festing.

- Trening derimot?

- Prøver å ha åtte-ni økter i uka, avslører Ciljan, som gjerne sper på med tre-fire egne utenom fellestreningen. I tillegg får han sine doser på NTG Bergen. Sånt blir det resultater av, og i sommer var den “avgående” 17-åringen på U-landslaget. Han har også syv guttelandskamper.

- Trøndere stusset vel over at du valgte Bergen fremfor Kolstad. Snakker vi spilletid?

- Ja, jeg tenkte mest på spilletid. Det er da du får mest erfaring, og jeg ville dyrke egenskapene mine på best mulig måte. Når jeg ser på Kolstad nå, står førsterekka mye. Det er dumt for dem som kommer bak, og en av dem hadde muligens vært meg. Det er mye bedre å få tillit i Bergen.

Litt å si for Ciljans valg hadde det også at Bergen-treneren heter Fredrik Tønne - trønder og en trener Ciljan kjente fra Charlottenlund. Tønne er raus med komplimentene når vi ber ham beskrive stortalentets fremgang. 

- Utviklingen har vært fantastisk. Han er uredd og har tatt store steg, spesielt i duellspillet. Han har også et bra distanseskudd og blir mer og mer komplett, sier 30-åringen, som er REMA 1000-ligaens yngste trener. Han så Ciljan første gang da han stabbet inn i Charlottenlundhallen, men ble aldri trener for ham. Da unge Sagosen kom på rekruttlaget, var Tønne trener for A-laget. Og da Ciljan kom på A-laget, hadde Tønne dratt til Bergen.

- Men jeg hadde god kontroll på utviklingen hans. Ciljan kan bli utrolig god, sier mannen som lurte ham til regnværets hovedstad.

Talent hadde Ciljan også i fotball. Derfra kommer også navnet. Storebror var fan av Rosenborg-spiller Per Ciljan Skjelbred, og da mamma Monica og pappa Erlend (tidligere håndballkeeper med 14 landskamper) lurte på hva de skulle kalle den nyankomne, foreslo Sander at han skulle hete Ciljan.

- Jeg var også innom ishockey, men der var jeg ikke så god. Så det ble bare fotball om sommeren og bare håndball om vinteren. Men jeg var ganske liten, ganske treig og fysisk svak, så da vi begynte med 11-fotball ga jeg meg. Det ble full satsing på håndballen da coviden kom og Sander vendte hjem. Da fikk jeg være med ham på Kolstad-treninger og fikk se hvordan han trente fysisk og sånn, forteller gutten som nå er blitt 1,86 og har fått på seg mange kilo med muskler siden den gang.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Bergen mistet storscorer Eskil Dahl Reitan til Holstebro etter forrige sesong, mens seriens toppscorer forrige sesong, Nicolai Daling, ble alvorlig kneskadet i oktober (tilbake etter EM en gang). Reitan og Daling besørget 317 scoringer forrige sesong, men selv uten disse har Bergen greid å innta bronseplassen så langt.

- Beholder vi tredjeplassen, er jeg fornøyd. Toppnivået vårt er bra, men bunnivået må heves. Vi var svake mot Nærbø, men kom oss opp på hesten igjen mot Halden, oppsummerer Ciljan, som ser frem til litt av en dag i Trondheim lørdag. Der venter serieleder Kolstad - samme dag som Ciljan fyller 18. 

- Jeg håper vi greier å ta dem. Det hadde vært en fin julegave, avslutter Ciljan Sagosen.

Den beste gaven får vi avvente: På samme lag som Sander?

 Arne Hole er tidligere sportsjournalist i Aftenposten. Han har mange års erfaring med å skrive saker om håndball og er nå tilknyttet handball.no som skribent.