Går sammen om å forske på dommere

Mer enn hver tredje håndballdommer opplever uønskede hendelser i løpet av en sesong.

Uten håndballdommere blir det ingen kamp. Likevel skal du være tøff om du skal stå i den rollen over lengre tid.

- 37 prosent av håndballdommerne har opplevd uønskede hendelser de siste året, sier førsteamanuensis Ingar Mehus ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Mehus er med i forskningsgruppen Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett og skole (SPDSS), ledet av professor Stig Arve Sæther. I samarbeid med Norges Håndballforbund og dommerutviklingsansvarlig Tim-Nicolai Ganz-Fjellvang har forskningsgruppen sendt ut en spørreundersøkelse til de drøyt 3100 regionsdommerne i Norge, og fikk svar fra nesten 1000 av dem.

Verst for de kvinnelige

I stor grad gjelder de uønskede hendelsene hets, mobbing og trakassering. Men det gjelder ofte også trusler. Fysisk vold er heldigvis langt sjeldnere, men likevel ikke ukjent.

Problemet er verre for kvinnelige dommere. Mens rundt 30 prosent av mennene opplevde slike hendelser, gjelder det hele av kvinnene.

- Det er verre for kvinnene både når det gjelder hets, trusler og seksuell trakassering, sier Mehus.

Når det kommer til seksuell trakassering av dommere, skjer dette nesten utelukkende mot kvinnene.

Yngste og eldste minst rammet

De yngste og de eldste dommerne slipper tilsynelatende litt billigere unna. Kanskje kan det skyldes at presset er litt lavere på lavere nivåer der de yngste gjerne dømmer, mens de eldste dommerne har utviklet såpass hard hud at de ikke lenger bryr seg like mye.

- Likevel har så mange som 35 prosent av dommerne mellom 14 og 17 år opplevd ubehagelige hendelser det siste året, sier Mehus.

Mange vurderer å slutte

Rundt 16 prosent av dommerne opplyser vurderer å slutte, forteller Mehus.

Dommere som vurderer å slutte rapporterer om lav indre motivasjon, lav tilhørighet og høy grad av stress.

- Dommerne rapporterer ofte om høy tro på egen håndballforståelse og avgjørelser i kampsituasjoner, sier Mehus.

Dette gjelder jevnt over alle dommere, også dem som vurderer å slutte. Men dommerne har generelt mindre tro på sine egne evner til å kommunisere med trenere, spillere og støtteapparat eller håndtere press. Dette skiller særlig dommere som vurderer å slutte fra dem som ønsker å fortsette.

- Det største forbedringspotensialet i opplæringen ligger dermed innenfor håndtering av press og kunsten å kommunisere med spillere, trenere og andre, sier Ganz-Fjellvang.

Andelen dommere som har tenkt på å slutte, fordeler seg jevnt på de seks ulike regionene og på kjønn. Selv om kvinnene altså utsettes for større press enn sine mannlige kolleger, er det ikke flere kvinner enn menn som vurderer å slutte.

Trives godt med makkeren

Men alt er slett ikke bare mørkt. Håndballdommere opptrer i par.

- Trivselen i makkerparet er høy og fungerer som en beskyttende faktor mot hetsen, sier Ganz-Fjellvang.

Et velfungerende par gir både trygghet og motivasjon, og kan kompensere for andre belastninger, konkluderer forskerne. Ulike ambisjonsnivå i parene kan rett nok skape friksjon, som igjen kan svekke opplevelsen av samarbeid over tid.

Mange dommere er dessuten fornøyde med mye av dommerutdanningen. Oppfølging fra en dommerkontakt er også noe dommere setter pris på.

Nå er ikke hets av dommere et problem som bare gjelder håndballen. For ikke lenge siden la Norges fotballforbund (NFF) frem resultater fra en lignende undersøkelse blant sine dommere. NFFs tall viste at 20 prosent av fotballdommerne opplevde trusler, hets, mobbing eller trakassering i 2024.

Fortsetter samarbeidet

Også tilskuere og foreldre bidrar til hetsen, men innenfor håndballen peker dommerne i hovedsak på spillere og trenere. Dette mener forskerne er verst.

- Mesteparten av de uønskede hendelsene involverer spillere og trenere, sier Ganz-Fjellvang.

- Tiltak må derfor både rette seg mot å redusere uønskede hendelser i kampmiljøet. Det gjelder særlig gjennom å påvirke trener- og spillerkulturen. Samtidig må vi styrke rammebetingelsene for dommernes utvikling, mestring og trivsel, mener Dommerutvikleren og forskerne.

Rapporten er ment å være startskuddet på et langvarig samarbeid mellom NHF og NTNU/SPDSS der det skal utvikles flere prosjekter. Vi ser blant annet nærmere på muligheten for å følge opp med intervjuer av håndballdommere for å få mer innsyn i hvordan de opplever og håndterer uønskede hendelser, sier Ganz-Fjellvang og Mehus.

- Målet er å snu trenden

- Funnene underbygger hvorfor vi i Norges Håndballforbund etablerte Verdiløftet i 2023. Vi jobber aktivt sammen med regionene og dommerne for å løfte dommernes status, og det arbeidet fortsetter. Målet er å snu trenden, og de målingene vi selv gjør, viser at tallene har blitt bedre siden vi startet vårt arbeid, sier prosjektleder for Verdiløftet, Marte Smistad.

Hun nevner innføring av grønn fløyte for unge dommere, dommermentorering og "Sammen om respekt"-kampanjen som har vært gjennomført i høst sammen med Norges Fotballforbund og Norges Ishockeyforbund, som eksempler på tiltak som skal styrke dommernes status, og bidra til respektfull oppførsel i hallene.

- Verdiløftet skal sikre at vi oppfører oss bedre overfor hverandre, både på og utenfor banen. Engasjement skal vi ha rom for, men vi vet at det dessverre kan bikke over for noen. Det bekreftes i denne forskningen, sier Smistad.