Endelig tilbake etter kneskaden
Da VM i Unity Arena røk, rettet Alexander Blonz blikket mot EM26 i samme arena. Det ser lovende ut.
13. januar 2025 - bare to dager før Norges åpningskamp under VM på hjemmebane - ble det kjent at Alexander Blonz var satt på sidelinjen med to sammenfallende, krevende skader.
I slutten av september var han endelig tilbake på håndballbanen igjen for Aalborg.
I kamp to scoret han sitt første i sin nye klubb - før det i kamp tre ble både 60 minutter og to spillemål.
- Å komme tilbake på banen var noe jeg hadde ventet på i lang tid. Det lå mye arbeid bak, som da ble belønnet. Jeg visste hele tiden sånn cirka når jeg kunne komme på banen igjen. Da det nærmet seg handlet det om å vente og se, til kneet var klart, forteller Blonz.
- For en som er vant til å score mange mål - hvor godt var det å komme på scoringslista igjen i Aalborg-kamp nummer to?
- Jeg fikk unnagjort både første bom og første mål på ganske kort tid, og det var jo like greit! sier Blonz, og henviser til at scoringen kom på retur fra hans eget syvmeterforsøk.
- Men altså, akkurat det med det første målet la jeg faktisk ikke så mye vekt på. Jeg venter mer på den dagen hvor jeg er tilbake på noenlunde samme nivå som før skaden. Hvor det flyter og jeg får et par flere mål.
Stille og rolig
Når vi snakker om det langsiktige arbeidet i etterkant av skadene - hvor spesielt kneet har vært det mest krevende - er det to ord som går igjen hos rogalendingen: «Stille og rolig».
- Det har vært viktig å ta det stille og rolig. Jeg gikk 10 måneder uten å spille håndballkamp. Onsdagens kamp var min første 60-minutter siden før jul. Så det er en stille og rolig prosess hvor det går langsomt framover. Selv om man er skadefri, betyr det ikke at man er 100 prosent tilbake i gamet, sier han.
- Det å komme dit at jeg kan bøye kneet med lite smerte, har vært en lang prosess. Nå er jeg på et fint sted, men jeg mangler ennå noen kampminutter på å spille meg inn i selvtillit, og så mangler jeg noen centimeter i hoppet.
- Er det krevende å være tålmodig gjennom en slik periode?
- Nei, egentlig ikke. Ikke i starten, i hvert fall. Da handler det om ikke å rushe på, slik at man går på en smell i en eller annen variant. Da comebacket nærmet seg måtte jeg klype meg selv i armen og være tålmodig, for det er ikke vits i å komme tilbake før man er ordentlig klar for det.
Usikker på framtida
De første to månedene av skadeperioden var «ekstremt harde», innrømmer 25-åringen.
- Da var det til og med en periode på sykehuset hvor jeg ikke visste om jeg kunne spille håndball igjen. Jeg var sliten på dagtid, hadde lite energi, og det hjalp jo ikke på at jeg skulle se på VM 2025 i januar på TV. Men etter det har det bare gått stille og rolig fremover over lengre tid, til vi er her vi er i dag.
En dag i desember 2024 bød på en positiv og viktig bekreftelse.
- Det var den dagen hvor jeg fant ut at nervene mine fungerer. At det det ville være mulig. Jeg visste det var en lang vei, men jeg skjønte også at det var mulig å komme tilbake.
Takker samboeren
På spørsmål om hvem som har vært viktige for ham i opptreningen, svarer Alexander:
- Det har helt klart vært samboeren min på hjemmebane. Både med tanke på hverdagen, og med å holde motivasjonen oppe. Det var ikke mye jeg bidro hjemme i de første tre månedene der. Da dro hun et stort lass, sier han.
- I tillegg har fysioterapauten i Aalborg vært veldig flink, pluss at jeg har vært innom Oslo et par ganger for å få oppfølging av landslagsapparatet.
- Hva blir de neste stegene videre for deg nå?
- Det handler om å prestere de gangene jeg får muligheten til å prestere. Så går det vel stille og rolig derifra.
Drømmer om Gjensidige Cup og EM
Om halvannen uke tar landslagssjef Jonas Wille ut troppen til Gjensidige Cup i Trondheim Spektrum, som spilles 30. oktober - 2. november.
- Det hadde vært gøy å få muligheten til å prøve seg med landslagsdrakten på igjen, og kjenne hvordan det blir. Det er også en god stund siden sist.
Rett før jul blir troppen til EM 2026 tatt ut. Det skal som kjent arrangeres i Norge, Sverige og Danmark. Det norske vertskapsansvaret dreier seg om to innledende grupper i Unity Arena – deriblant den Norge spiller i.
- Hva tenker du om muligheten til å få spille EM i januar?
- Det hadde vært stort. Med en gang VM-et i 2025 røk for meg, så var EM det neste store målet. Det, og å komme tilbake på håndballbanen. Så det mesterskapet håper jeg at jeg får oppleve, sier Alexander Blonz.
