Gi spillerne internasjonale referanser

I lys av de historisk gode prestasjonene ser vi også hvor vi må utvikle oss, skriver guttesidens talentsjef.

Sommerens mesterskaper for de yngre landslagene på guttesiden (LMY) er ferdigspilte. To offisielle mesterskap - Juniorgutta (LM04) og U-gutta (LM06) spilte i hvert sitt VM - samt at Guttelandslaget (LM08) deltok i EYOF.

Skulle vi alene vurdert ut fra plasseringene, ville konklusjonen vært krystallklar:

Historisk gode resultater!

Aldri før har de norske LMY-lagene oppnådd topp 8-plassering to år på rad. Aldri før har en generasjon kapret topp 8-plasseringer i alle fire mesterskap, og det samtidig med at man har gitt mange spillere mesterskapserfaring. Det har 2004-2005-årgangene nå klart.

Resultater er imidlertid kun en del av et større bilde innen spillerutvikling. Vi blir nødt til å nyansere:

1. Hva har spillerne opplevd og lært i møtet med konkurransen internasjonalt?
2. Hvor ser vi at vi skal utvikle oss for å komme tettere på de beste nasjonene?

De beste til å besvare det første spørsmålet, er de yngste spillerne. Det er de som møter internasjonal landslagshåndball for første gang. Her kommer tre av de svarene spillerne skrev som en del av evalueringen av EYOF:

Første opplevelser med internasjonal håndball

«Jeg mener at internasjonal håndball har en tendens til å være mer fysisk og har en helt annen fart i spillet. I Norge merker jeg at jeg kan bruke tre skritt og skyte uten å se ordentlig på keeper, men internasjonalt må jeg satse på to skritt og lese keeper ordentlig før jeg setter en godt plassert ball. Internasjonalt har du ikke tid til å synes synd på deg selv eller vente å se på om ballen gikk i nettet, da kommer det en imot. Internasjonal håndball krever mye mer.»

«Forskjellen på internasjonal håndball og norsk håndball, er at i internasjonal håndball så er det høyere nivå enn i Norge, de fleste lagene har veldig bra ballslipp, de bare spiller ballen mye, så får de luker til slutt. Du kan ikke bare komme på banen og gjøre en halvveis jobb som du kanskje kan i klubb eller i Norge. Du må være på, alltid. En ting jeg ser, det er at du må bruke mye mer fysikk enn i Norge, og her tillater de det, hvis du ikke bruker fysikk i forsvaret blir det vanskelig.»

«Forskjellen mellom norsk og internasjonal håndball, er at utespillerne er flinkere til å lese målvakt. Som gjør at de utnytter alt jeg gjør, f.eks hvis jeg går tidlig opp med foten, så plasserer de den under. Nivået er også mye høyere, de hopper høyere og skyter hardere, det gjør det vanskeligere for meg å redde. I hvert fall når jeg ikke er vant med så mye av det i Norge.»

Jeg lar de tre spillernes inntrykk stå alene, for det fortjener de. Det er flotte refleksjoner fra unge håndballspillere, som kan sette ord på deres første møter med internasjonal håndball.

Jeg lader de tre spilleres indtryk stå alene, for det fortjener de. Det er flotte reflektioner fra unge håndboldspillere, der kan sætte ord på deres første møde med international håndbold.

Tettere på toppen

Spørsmål 2 over har vi diskutert i landslagstrenergruppen. Tre ting kan understrekes:

For det første trenger spillerne generelt bedre individuelle og kollektive ferdigheter i 6:0. Dette gjelder både i den mer tradisjonelle skandinaviske modellen, og i den mer moderne, hvor man løfter på 2 + 5.

I eliten av internasjonal seniorhåndball er 6:0 det foretrukne forsvaret, både i klubb- og landslagsregi. Ønsker man en internasjonal karriere er det derfor nesten en forutsetning å ha ferdigheter i forskjellige 6:0-modeller. Ikke minst innføringen av 7:6-spillet har gjort det vanskelig å få suksess med mer offensive forsvarsvarianter.

For det andre må vi bli bedre til å håndtere sperrespill i begge ender av banen. Defensivt handler det om å forutse sperrer og bli bedre til å komme rundt dem, over dem eller under dem. De sperrer som settes i internasjonal håndball har en helt annen karakter enn de spillerne opplever nasjonalt. I angrep handler det om å bli bedre til å time, sette og holde sperrer. På det høyeste nivået trenger man linjespillere som kan ”brekke” forsvaret i to.

For det tredje må vi bli mer ballsikre under fysisk press. Generelt er vi fortsatt for usikre i ballhåndteringen når vi går dypt i rommene og skal spille ballen videre idet forsvarsspilleren kommer. Balanse i kroppen, beskyttelse av ballen og en erkjennelse av at man aldri kan bli dyktig nok i sitt pasningsspill skal stå høyt på listen når våre unge spillere trener i hverdagen.

Tilbake til overskriften: Jeg vet at mange lag reiser utenlands. Fortsett med det. Få internasjonale referanser mot andre spillestiler, en annen fysikk, en annen kultur. Det utvikler spillerne. Det utvider deres horisont. Det er bra!

Claus Dalgaard-Hansen

Talentsjef, yngre landslag menn