Randi Gustad valgt: - Jeg gleder meg!

Siden hun som seksåring ble med på asfalttrening på Refstad i Oslo, har håndballen preget Randi Gustads liv.

Søndag ble håndballspilleren, advokaten, treneren, tobarnsmammaen og musikkelskeren valgt til Norges Håndballforbunds president på Håndballtinget i Oslo.

- Tusen hjertelig takk for tilliten. Dette er noe jeg har gledet meg skikkelig til, sa Randi Gustad da hun ble applaudert opp på talerstolen på Scandic Holmenkollen Park etter valget - til tonene fra sangen «Put a Woman in Charge».

- Og takk for at alt dere gjør for norsk håndball, hver dag, hver helg, og ikke minst i løpet av de tre dagene her på Håndballtinget, sa hun til forsamlingen.

Første intervju

Overfor handball.no deler Gustad sine tanker om oppdraget hun og det nye forbundsstyret nå er valgt til å utføre.

- Hva kjennetegner en god håndballpresident, etter din mening?

- For meg handler det om å være en tydelig stemme for å påvirke politiske beslutninger til det beste for håndballen, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Å videreutvikle den politiske ledelsen av NHF, og delta i og påvirke den idrettspolitiske debatten sammen med resten av forbundsstyret, vil være viktig. Samtidig er det avgjørende at presidenten er bevisst det tydelige skillet mellom den politiske og administrative linja, sier Gustad, og fortsetter:

- Personlig er jeg nok en type som både liker å ha fingeren på klubb-pulsen og involvere meg mye, men som samtidig forsøker å løfte diskusjoner opp i et strategiske helikopterperspektiv, sier Gustad.

 - Det strategiske idrettspolitiske arbeidet, og kontakten med Kulturdepartementet og øvrige instanser, vil jo nettopp også være en viktig del av rollen. Det er noe jeg virkelig er motivert for.

For relasjonsbygging er helt avgjørende, påpeker den nyvalgte håndballpresidenten:

- Det gjelder både mot politiske miljøer nasjonalt og internasjonalt, og mot klubbene og regionene. Og man må tørre å være synlig. Å formidle det man tror på forankret i norsk håndballs verdier, fortsetter hun.

Gustad berømmer arbeidet som har vært gjort i norsk håndball – og som gjøres.

- Det gjøres veldig mye bra i norsk håndball, og det er et privilegium å få overta etter utrolig flinke folk.

Startet på asfalt

Historien om Randi Gustads kjærlighet til håndball startet tidlig på 1980-tallet.

- Det var sterke frivillige krefter i det lokale området der jeg vokste opp. Harald Tyrdal, faren til ei venninne av meg og tidligere landslagsspiller, startet opp et lag for jenter som var ett år eldre enn meg. Jeg slang meg med. Jeg hadde ei fem år eldre storesøster som spilte i samme klubb. Det betyr jo noe med søsken også. Klubben het Refstad IL, en tradisjonsrik klubb, og vi trente ute på asfalt i starten, sier Gustad.

- Det var et veldig godt håndballmiljø, og jeg har fortsatt mine aller beste venner fra det miljøet. Jeg drev riktignok med mye forskjellig som barn. Klassisk ballett, fotball i Skeid, håndball i Refstad, speideren, piano. Men håndballen var med meg fra jeg var seks år, og har vært en rød tråd i livet mitt siden da. Jeg fant også mannen min i håndballmiljøet.

Randi Gustad spilte både fotball og håndball lenge.

- Faktisk var jeg med på å starte det første fotballaget for jenter i Skeid, etter at styret der hadde stemt ned jentefotball flere ganger med de utroligste begrunnelser. Heldigvis var det en fremoverlent trenerpappa som ga blaffen i styrevedtaket og meldte oss på til Norway Cup, og dermed var det i gang, sier Randi Gustad.

- Da vi sportslig presterte med finalespill i turneringen på første forsøk, fikk pipa gradvis en annen lyd i takt med antall pokaler inn til klubbhuset til det som til da hadde vært en ren gutteklubb.

Valget mellom fotball og håndball kom da hun var rundt 15-16 år.

- Jeg var sportslig på kretslagsnivå i begge idretter, men det var håndballen som vant – mye takket være inspirerende forbilder på det norske bronselaget og at idrettsprestasjonene deres var tilgjengelig for oss igjennom tv-skjermen. Som ung utøver var det ekstremt motiverende å se gode prestasjoner fra andre jenter på skjermen eller i hallen.

Maner til tålmodighet

Etter å ha tilbrakt barne- og ungdomsåra i Refstad, senere Refstad/Veitvet, gikk Gustad til Nordstrand som 19-åring. Her fikk hun lære seg et nøkkelord hun anbefaler at flere unge håndballspillere noterer seg:

Tålmodighet.

- Jeg spilte 11 år i Nordstrand. Jeg satt mye på benken i Eliteserien i en periode, og debuterte på A-landslaget først i 2004. Da var jeg 26 år. Det er ganske sent sammenlignet med snittet. Siste U-landskamp var seks-syv år før dette. Denne fasen av karrieren lærte meg mye om tålmodighet, bevisstgjøring og det å stå i motgang. Det var også en fordel: Jeg rakk å fullføre utdanningen og var ferdig som advokatfullmektig da jeg debuterte for Håndballjentene, sier hun.

- Det er mitt viktigste råd til unge talenter: Vær tålmodig. Håndball er en idrett man kan holde på med lenge – hvis man unngår skader. Og håndball er en idrett som tillater sen blomstring. Men du må tåle periodene der du sitter mye på benken, reiser på bortekamp og knapt får spilletid. Det må man ellers i livet også. Slik sett gir idretten er en egen utdannelse i seg selv, uavhengig av hvilket nivå man tar det til.

Håndballpresidenten mener mange gir seg for tidlig.

- Jeg tror mange gir seg for tidlig i ungdomsåra fordi satsingen blir for hard, så det er ekstremt viktig med gode klubbtilbud også til de som kun vil ha håndballen som en hobby ved siden av skole og studier. For det er jo en kjent sak at bredde og topp går hånd i hånd, og er gjensidig avhengig av hverandre.

Intensiv landslagskarriere

Langsiktigheten lønnet seg for Randi Gustad. I 2004 ble hun kalt inn til landslaget av Marit Breivik. For Håndballjentene ble det nøyaktig 50 kamper på linjespilleren – fordelt på bare to kalenderår (2004 og 2005).

Artikkelen fortsetter under bildet.

Randi Gustad under EM 2004. Foto: NTB

- Det var en veldig intensiv periode, sier Gustad, som fikk med seg gull fra EM i Ungarn i 2004.

- Det var enormt stort og utrolig gøy. Vi var en løpssterk generasjon og fikk utnyttet regelendringene som tidligere hadde kommet i forbindelse med avkast. Jeg lærte utrolig mye i den perioden, men kanskje enda mer året etter, da vi gjorde det dårlig i mesterskapet i St. Petersburg i 2005. Vi endte på niendeplass, og det ble en nedtur – både for laget og for det norske folk. Likevel var det en veldig lærerik opplevelse, sier hun.

- Jeg vil også trekke frem hvordan Norges Håndballforbund allerede da jobbet med ressurspersoner for å optimalisere prestasjon. Norge var tidlig ute med systematisering av mental trening, fysisk oppfølging, skadeforebygging og coaching, sier hun.

Nyter kulturlivet

Gustad ga seg på landslaget i etterkant av VM 2005. Det ble et par sesonger til i Nordstrand, før hun prioriterte det sivile liv. I tiden siden da har hun vært synlig gjennom TV 2, som ekspertkommentator frem til 2016 og deretter som advokat i juridisk avdeling – i tillegg til at hun har vært håndballtrener i Njård, hvor sønnene spilte.

- Tiden som barne- og ungdomstrener er kanskje noe av det mest verdifulle håndballen har gitt meg. Det oppleves så meningsfullt og fint å få være nær de unge i de formative årene.

- Hvordan er Randi Gustad utenfor håndballen?

- Jeg liker å tro at jeg har ganske lik personlighet hele døgnet. Jeg har blitt mer nysgjerrig på personlighet med årene, og synes for eksempel Big Five-metoden er spennende som analyseverktøy. Jeg får energi både fra folk og fra ro. Jeg er veldig glad i å være på Nordmøre, der familien min er fra – helt ute i havgapet på det gamle fiskeværet Ringsøya utenfor Smøla. Der slapper jeg av med båt, vær, stillhet og fiske.

- Samtidig er jeg også veldig glad i kultur – teater, konserter, musikk. Jeg synes det er viktig for oss i idretten å motta impulser fra andre arenaer også. Vi kan ikke bare rusle rundt i slippers hele tiden.

– Hva slags musikk hører du på?

- Oi, artig spørsmål! Jeg er veldig opptatt av musikk, og hører på ulike artister hver eneste dag. Jeg er veldig glad i Muse, Dire Straits og Coldplay, og har også en forkjærlighet for god, gammel Pet Shop Boys. Liker veldig mye forskjellig, alt fra Kari Bremnes til Drake. Jeg prøver å følge med på ny musikk – jeg vil ikke bli en sånn som sier at alt var bedre før. Hver uke går jeg inn på Spotify og sjekker ut det som er nytt. Jeg utfordrer meg selv og hører mye på det barna hører på også, sier hun.

Pappa Kåre er alltid med

Familien har alltid vært viktig for Randi Gustad. Hennes pappa Kåre er alltid med henne – på flere måter. Først gjennom hennes helt unike telefonnummer, som er så fullt av nuller at folk tror det tilhører en pizzarestaurantkjede.

- Ja, det er en liten kuriositet. Faren min var den første administrerende direktøren da Tele Mobil ble skilt ut som eget selskap fra Televerket. Jeg er vokst opp med å kjøre rundt i landet og teste mobildekning med ham – ringe fra baksetet for å sjekke master, forteller hun.

- Jeg har hatt dagens telefonnummer hele livet. Det gjør at mange husker nummeret mitt i nøden, noe som er ganske praktisk, spesielt i dag, når folk flest knapt husker egne barns telefonsifre fordi hukommelsen sløves av at vi lagrer alt på mobilen. Jeg kan få telefoner fra noen som har mista sin egen i vannet, og må låne en telefon for å ringe etter hjelp. Da ringer de meg, fordi de husker mitt nummer. Samtidig får jeg noen rare oppringinger innimellom – folk som skal bestille taxi eller pizza og har tastet feil.

Kåre Gustad døde i 2010, men han er fortsatt en sterk kilde til inspirasjon.

- Ja, han har satt et veldig preg på hvordan jeg håndterer ting. Han var både strateg og mentor for meg, og jeg sparret ofte med ham yrkesmessig. Etter å ha jobbet i to ulike advokatfirmaer, startet jeg og en kollega eget advokatfirma da jeg var 30 år, noe pappa backet fullstendig selv om vi var unge. Vi hadde flere ansatte, og ble begge gravide første driftsår. Men det er mye fleksibilitet i permisjonsordningene, så det gikk faktiske veldig bra å drive firma til tross for familiesituasjonen, forteller Randi Gustad.

- Faglig sett har arbeidsrett og medierett vært mine spesialfelt. Fra 2016 gikk jeg for fullt over til TV 2s juridiske avdeling som bedriftsadvokat. Der har jeg arbeidet mye med arbeidsrett, omorganiseringer, varsling og mediejuss. Jeg er spesielt interessert i endringsledelse og viktigheten av kommunikasjonsfaget i all omstilling, legger hun til.

Håndballglede

Tilbake til rollen hun nå er stemt inn for å inneha, som den andre kvinnelige håndballpresidenten gjennom tidene – etter Laila Schou-Nilsen på 1960-tallet:

- Hva skal norsk håndball være kjent for?

- Hvis jeg skal finne en setning som er viktig for meg, så er det «håndballglede for alle». Det rommer mangfold, det rommer anleggssituasjonen, det rommer det internasjonale aspektet, det rommer inkludering og det rommer viktigheten av rekruttering. Jeg gleder meg til å ta tak i det som venter. Samtidig er det viktig å si at det over tid er jobbet svært bra i norsk håndball, både i klubbene, i regionsleddet og på sentralt nivå, sier Randi Gustad.

- Det er et privilegium å få stå på skuldrene til mennesker som har utført enormt mye godt arbeid. Så det er med ydmykhet jeg tar over stafettpinnen etter Kåre Geir Lio, sier hun.

NHFs forbundsstyre, 2025-2028

President: Randi Gustad, Njård IL (ny)
1. visepresident: Øyvind Indrebø, Førde IL (opprykk)
2. visepresident: Nora Kaalstad, Konnerud IL (U26 - opprykk)
Styremedlem: Hanne Hogness, Gjøvik HK (gjenvalg)
Styremedlem: Christian Berven, KFUM Stavanger Håndball (gjenvalg)
Styremedlem: Øivind Brevik, Raballder HK (ny)
Styremedlem: Torkil Iversen, Kolstad Håndball (ny)
Styremedlem: Gro Gulliksen, Teie HK (ny)
Styremedlem: Karin Tønder Knutsen, Sandnessjøen IL (ny)
Styremedlem: Ole Einar Hope, Gneist IL (U26 - ny)