Dommerveteranene øser gjerne av sine erfaringer

Dommerparet Tom Larsen/Jo Are Johannessen gir seg på toppnivå. Men de tar plass i kulissene.

De har dømt flere generasjoner håndballspillere, men nå mener Larsen (55) og Johannessen (56) at 31 sesonger sammen og 800 toppkamper får være nok. Da Elverum-ØIF og Storhamar-Tertnes møttes i sluttspillet forrige måned, blåste duoen ikke bare av kampene, men også sin egen karriere på toppen. 800 toppkamper, men paret har dømt enda flere matcher i lavere divisjon og yngre årsklasser. Kampene og reisene utgjør flere år både på og utenfor parketten. Nå skal de bidra mer i kulissene.

- Hva har drevet dere? 

- Galskap! svarer Tom - før duoen svarer nærmest i kor: - Når vi har satt oss i bilen etter en kamp, har vi klasket hverandre i bakhodet og sagt idiot! Går det ikke an å sette sperrer snart? Men når det er sagt, så har vi opplevd enormt mye gjennom å være nasjonalt dommerpar. Så det anbefales alle som kommer etter oss. Selvutvikling, lederegenskaper og relasjonsbygging er viktige erfaringer fra dommergjerningen.

- Vi har opplevd alt - unntatt en cupfinale for herrer, sier Tom, som meldte forfall første gang han ble innkalt til en internasjonal oppgave.

- Jeg var opptatt med å flørte med hu’ som ble kona mi, forklarer stayeren og humrer. - Da jeg meldte forfall på 90-tallet, hadde Norge mange gode dommere, så det ble vel satt en rød strek over oss.

- Det internasjonale har ikke vært noe tema etter at vi sa nei. På en kamp i Norge kan det ofte gå med 10-24 timer, sier Larsen. Skulle vi dømt også internasjonalt, kunne vi fort ha brukt to-tre dager på en kamp. Da må du også ha en veldig grei sjef, forklarer Jo Are.

- Men å bli kåret til årets dommerpar syv ganger på damesiden og fem ganger på herresiden uten å få en cupfinale for herrer?

- Jo, vi synes nok det er litt rart vi også, men det har vært den internasjonale gruppas kamper. Men vi har dømt en cupfinale for damer og flere sluttspillfinaler for begge kjønn. Dessuten er vi de eneste nasjonale dommerne som er blitt kåret til årets dommerpar. Det er litt gøy det også, sier Tom. For noen dager siden tikket siste utmerkelse inn: Årets dommerpar på damesiden for syvende år på rad!

- Som dommer må man like å få kjeft?

- Det er en del av det. Vi dømte Bækkelaget for en del år siden da en av jentene sa til meg: - Åssen gidder dere dette? Jeg svarte at det er den eneste gangen vi får bestemme over dere - og får betalt for det. Da begynte hun å le, forteller Jo Are. 

Det er mye latter og humør da vi snakker med hamarsingen Larsen og elverumsingen Johannessen, som har dømt for HK Vestre Toten. Og nettopp humør og taleferdigheter har vært sentralt i dømmingen deres.

- Det vi har scoret på de siste 10-15 årene er god dialog med spillere og trenere. Det er ikke dømmingen i seg selv vi har vært så ekstremt gode på, men det er kommunikasjon og relasjonsbygging vi har scoret på, mener Larsen. 

- Så der ligger det gode rådet til yngre dommere på vei opp?

- 70-75 prosent går på spilleforståelse, ikke regler. Da får man mer flyt i kampene også. Du kan være kjempegod på regler, men det er flere situasjoner vi ikke blåser på enn blåser på. Da er vi tilbake på smartness og spilleforståelse. Gå i hallen, se kamper og snakk med spillere og trenere, oppfordrer Larsen.

- Håndballen har forandret seg mye siden dere begynte?

- Det er vanskeligere nå. Vi har sett klipp med Bent Svele og Gunnar Pettersen. Da kunne du ha ligget på sofaen og dømt alene. Hvis du i dag venter ett eller to sekunder med å blåse, er ballen 40 meter over på den andre siden, forklarer Johannessen. - Jeg skjønner at tredommersystem vurderes, legger Larsen til.

Larsen skal inn i forbundet og bli dommerutvikler. Han ser gjerne at det han ikke har vært fornøyd med blir rettet opp.

- Forbundet må legge til rette for at dommerne kan få en bedre hverdag. Jeg må gi et lite stikk til NHF der.  Ressursbruken på dommerne har jeg ikke vært fornøyd med de 30 årene jeg har vært med på toppen, uttrykker Tom, som også er litt bekymret over at 90 prosent av dem som nå melder seg på dommerkurs er jenter. Gutta må også på banen - i dommerdrakt.

Når fløyta nå er lagt bort, gleder Tom seg til å få mer tid til å være på Atlungstad golfbane. Men planene om å slå kompisene fikk seg i dobbelt forstand et handikap da han gikk ned fra 54 til 38,1 på den første runden i comebacket.

Jo Are avviser at det er aktuelt å gå caddie for kameraten. Han skal bruke mer tid på hytta på Sjusjøen, men i motsetning til makkeren skal han fortsette å dømme litt, men ikke på elitenivå.

Vel blåst!

Arne Hole er tidligere sportsjournalist i Aftenposten. Han har mange års erfaring med å skrive saker om håndball og er nå tilknyttet handball.no som skribent.