Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Julie Bøe Jacobsen deler sine erfaringer med skadeforebyggende trening.
Julie Bøe Jacobsen deler sine erfaringer med skadeforebyggende trening.
Foto: Byåsen

Bøe Jacobsen: – Det var ordentlig tøft

Da Julie Bøe Jacobsen ble langtidsskadet, så hun virkelig verdien av skadeforebyggende trening.

Det er ingen tvil om at håndball er en tøff idrett. Det innebærer ofte høy fart, raske vendinger, mange start, stopp og hopp, samt mange tøffe dueller. Man vet også at risikoen for skader er relativt høy når man spiller håndball. Derfor er det viktig å trene skadeforebyggende, og dessuten å gjøre dette jevnt.

– Hvis man kan legge inn noen tiltak for utøvere i trening, så har man sett at man kan forberede kroppen på de belastningene som idretten krever. Det vil bidra til at man unngår å få skader og påfølgende avbrekk fra idretten.

Det forteller Morten Fjeldskår. Han er fysioterapeut og har jobbet innen idretten i over 20 år. De siste årene har han vært med som fysioterapeut i elitelag i Sandefjord, og har de siste tre årene jobbet med Håndballjentene. 

– Vi vet at man kan halvere antall korsbåndsskader om man trener fornuftig og er flink til å trene skadeforebyggende, men det vil dessverre aldri være null risiko for skade, forteller han.

Man kan altså være uheldig uavhengig om man er flink med skadeforebyggende trening eller ikke. Det har Julie Bøe Jacobsen (23) erfart. Hun spiller håndball på Byåsen Håndball Elite, og da hun var 18 røk hun korsbånd, menisk og sidebånd i sitt venstre kne. Da ventet en 14 måneder lang opptreningsperiode og mye uvisshet.

– Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til. Jeg ante ikke hva neste uke ville bringe engang, sier hun.

Opptreningsperioden opplevde hun som både tungt og kjedelig, men også lærerikt.

– Jeg ble veldig oppmerksom på de enkle øvelsene som kunne utgjøre stor forskjell på kroppen. Men det har absolutt vært kjedelig, for i en periode med korsbåndsskade så må man sykle mye, og det syns jeg var kjempekjedelig, sier hun.

Samtidig forteller Bøe Jacobsen at hun forstod at det var det som måtte til.

– Jeg hadde hele tiden i bakhodet at hver gang jeg gjorde de kjipe øvelsene, så kom jeg ett steg nærmere målet, og det gjorde at jeg klarte å finne litt motivasjon i disse øvelsene.

– Viktig å være tålmodig

Skadeforebyggende trening er ikke alltid like fristende. Spesielt tøft kan det kanskje være hvis man får beskjed om at det vil være hverdagen din de neste månedene. I tillegg forbinder nok de aller fleste skadeforebyggende trening med noe som er kjedelig.

Morten Fjeldskår forteller at mange av de skadeforebyggende øvelsene kan være morsomme, og at det finnes mange gode nettsider som viser øvelser som kan implementeres i en vanlig treningshverdag.

– Jeg tror en av de viktigste tingene er at man trener med laget eller med andre. Hvis man ikke har et tilbud på laget, så har man kanskje en venn som også er ivrig. I tillegg kan det være lurt å ha litt rutiner på det, for eksempel at man gjør det etter håndballtreningen.

Når skaden først har skjedd, er det også være andre ting som kan kjennes nyttig.

– Som fysioterapeut gir jeg mye informasjon til den skadde slik at den kan være mest mulig forberedt på hva som skal skje fremover. Da setter vi oss delmål sammen, som eksempelvis når utøveren kan jogge igjen, for det er en milepæl, forteller han.

2021 Morten Fjeldskår.jpg

– Man må lytte til kroppen, og det er viktig å si ifra hvis man kjenner at det blir for mye håndball, er Fjeldskårs råd til unge spillere.

Bøe Jacobsen forteller at hun syns det var morsomt med nye øvelser i begynnelsen av opptreningen, men at hun etter hvert måtte finne andre ting å motivere seg for. Å sette delmål er også noe som har hjulpet på motivasjonen hennes.

– Det er alt fra å slenge krykkene, til å få til en ny øvelse, og så at man begynner å løpe. Det har gitt meg veldig mye. Jeg har samtidig fokusert på hvilke ting på håndballbanen kan jeg få trent selv om jeg er skadet, og som jeg kan bli bedre på når jeg kommer tilbake. Det kan eksempelvis være ulike skuddvarianter og andre ting man kan leke seg litt med i hallen.

Videre forteller hun at det hjalp for henne å trekke seg litt bort fra håndballhallen, fordi det tok mer energi enn det ga, spesielt i den første opptreningsfasen.

– Jeg tror det er veldig viktig å være tålmodig, det prøver jeg å si til meg selv også. I en sånn fase kan det være veldig nyttig å ta tiden til hjelp, og samtidig bruke tiden på det du ikke har tid til ellers. Det tror jeg er en fin ting, forteller hun.

Uheldig nok en gang

– Jeg har egentlig følt at jeg har vært ganske opptatt av å trene skadeforebyggende fra tidlig alder. Det har vært noe jeg har prioritert og vært en del av treningshverdagen min. Jeg tror jo at man kan ha uflaks, sier hun.

Til tross for at Bøe Jacobsen har trent mye skadeforebyggende, var hun i 2020 nok en gang uheldig på håndballbanen. På høsten røk hun igjen korsbånd og menisk, denne gangen i det høyre kneet. I tillegg fant hun ut at hun hadde en meniskskade i sitt venstre kne, noe som gjorde at hun hadde to skader på ett år.

– Denne gangen visste jeg hvor tøff den veien tilbake var, og hvor mye det krevdes av meg for å komme på håndballbanen igjen. Jeg gikk noen runder med meg selv, for jeg syns det var ordentlig tøft, forteller hun.

Photos by Kenneth McDowell HBL_3452.jpg

Fra kampen da Bøe Jacobsen røk korsbåndet for andre gang. Foto: Kenneth McDowell

Bøe Jacobsen vurderte aldri å slutte. Likevel tenkte hun at jobben hun hadde foran seg måtte være verdt det, og det syns hun det var.

– Håndballen er en såpass stor del av livet mitt, og jeg syns det er så morsomt å holde på med. Samtidig kjente jeg at jeg var litt mer realistisk denne gangen enn jeg var første gang jeg røk korsbåndet. Man har jo lyst til å ha en frisk kropp og at kroppen skal fungere, og det var jeg villig til å jobbe for, sier hun.

Fjeldskår er opptatt av at utøvere som er skadet skal vite at de fortsatt kan trene, selv om det kanskje ikke er den type trening man liker aller best.

– Man kan trene nesten uansett hvilken skade man har, bare at det ikke er håndballtrening. Det kan likevel være håndballrelatert trening i mange skadetilfeller, som eksempelvis å jobbe med skuddet, eller trene styrke for mage, skulder, rygg, eller andre muskler som er viktig for sporten, sier han.

Hvordan forholde seg til håndballen som skadet?

Fjeldskår tror også det kan være motiverende for en skadet spiller å være i hallen og med laget på håndballøkter så tidlig som mulig.

– Du får ikke spilt, men du får vært med på det sosiale og være en del av gjengen. Hvis du har fått øvelser fra fysioterapeuten, så gjør dem i hallen. Etter hvert kan du kanskje være med og kaste litt eller ta del i andre små seksjoner av håndballtreningen, og det tror jeg kan motivere, forteller han.

blobid1.jpg

Morten Fjeldskår (t.h.) har lang erfaring som fysioterapeut for håndballspillere, og har de siste årene jobbet med Håndballjentene.

For Bøe Jacobsen var det motsatt. Som tidligere nevnt, fungerte det best for henne å gjøre andre ting enn å være i hallen.

– For min del har det vært viktig å tenke på litt andre ting enn håndball. Det ga meg mer å bruke tid på andre ting så jeg slapp å ha håndballen så nært. I tillegg har jeg sett på det som veldig motiverende at jeg kan drive med mye annen trening enn hva jeg vanligvis gjør, forteller hun.

Hun sier videre at hun ikke alltid holdt seg unna hallen, men at hun hele tiden vurderte hvorvidt det var gøy og inspirerende, eller om det kun var demotiverende. Hun brukte også mye tid på ting hun vanligvis ikke hadde tid til.

– Jeg fikk mer tid til venner og familie. Nå var jeg skadet under korona, men jeg tror jeg kanskje ville reist litt mer. Det er i hvert fall ikke noe man har så store muligheter til utenom sommerferien når man spiller håndball. Jeg ville absolutt anbefalt å bruke tiden på litt sånt, sier Bøe Jacobsen.

Det er med andre ord veldig individuelt hvordan man takler en langtidsskade, og hva som fungerer best vil man finne ut av underveis.

Skadeforebyggende som prestasjonsfremhevende

Morten Fjeldskår sier at det aldri er null risiko for å bli skadet, og at noen har disponerende faktorer som gjør at man er mer utsatt for skade enn andre. Han legger likevel vekt på hvor viktig det er å trene andre ting enn håndball for å redusere sjansen for å bli skadet.

– Man driver med en tøff idrett, så risikoen for skader vil alltid være der. Men man må gjøre det beste ut av det, og trene skadeforebyggende selv om det ikke kan garantere at man holder seg skadefri, sier han.

Fjeldskår er opptatt av at utøvere som blir skadet skal tenke at skadeforebyggende trening på mange måter også er prestasjonsforberedende.

– Du minimerer ikke bare risikoen for skader, men du blir en bedre spiller av det også. Skadeforebyggende trening er i stor grad styrketrening, samtidig som man trener stabilitet og bevegelighet. Det er noe alle trenger for å bli bedre i idretten sin, og jeg ser at man kan få bedre teknikk, styrke og prestasjon av det, så det tror jeg er viktig å fokusere på, sier han.

Selv om Julie Bøe Jacobsen nå er tilbake for fullt, trener hun fremdeles mye skadeforebyggende. Det er viktig for at hun skal ha en fungerende kropp som tåler den fysiske belastningen håndball kommer med, men også for at hun skal holde seg skadefri fremover.

– Vi trener mye fysisk med håndballaget, samtidig som at vi har noen basisøkter. Hvis jeg skulle gitt noen tips, så ville det vært å få inn et par styrkeøkter hvor man trener stabilitet rundt ankler og knær. Jeg ville spesielt fokusert på det å få bygd opp styrken ved siden av håndballen. Det er jo håndball man kanskje syns er mest gøy, men det er kanskje den viktigste biten for å holde seg skadefri, sier hun.