Fotografen har satt på linsehettene

Norges mest kjente håndballprofiler er Sander Sagosen og Nora Mørk. Like bak kommer "Foto: Vidar Ruud".

Denne saken er eldre enn ett år, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Håndball er en fenomenal sport for en fotograf. Det skjer noe hele tiden, sier Vidar, som vet hva han snakker om. Han debuterte som håndballfotograf før dagens landslagsspillere var født: på B-VM for menn i Norge i 1985.

Dette er et av Vidar Ruuds aller beste håndballbilder. Det er fra VM 2017 når Espen Lie Hansen kaster seg for å ta en retur.

Folk som er interessert i håndball og/eller politikk kan ikke ha unngått bildebylinen "Foto: Vidar Ruud". Og de som har møtt ham personlig glemmer neppe Grefsen-gutten. Han skratter og ler og prater med alle. Men nå er det slutt. Snaut to uker etter jentenes EM-gull i Danmark gikk NTB-fotografen av med pensjon i en alder av straks 65.

– Det var ikke fordi jeg var lei av håndball at jeg sluttet. Hadde jeg fått holde på med bare håndball og politikk ville jeg fortsatt, men når du kommer opp i min alder blir du lei av å rykke ut på alt mulig annet rart, forklarer veteranen, som fort kunne endt opp som bruskjører eller ubåtkaptein. Det var på lastebil og i ubåt han debuterte, men da mørkeromsassistenten i NTB også fikk lov til å ta sportsbilder, var skjebnen beseglet.

– Det har vært veldig mye moro og en utrolig utvikling. Jeg var ikke der da jentene slo gjennom i 1986, men på OL to år etter. Da fikk vi til og med komme inn i garderoben til jentene etter kampene! Det kunne bli gode bilder av slik tilstedeværelse, skratter Ruud, som legger til at bildene ble tatt før jentene gikk i dusjen.

– Det var stort å få være med på den første OL-medaljen i 1988, og trener Sven-Tore Jacobsen var en fargeklatt. Da Marit Brevik overtok, ble det slutt på garderobebesøkene, men hun var en grei dame å jobbe med. Det samme har Thorir Hergeirsson vært, presiserer Ruud, som i tillegg til NTB også har vært innom Arbeiderbladet og A-pressen, som ble slått sammen med NTB i 2014.

– Hvilket minne har brent seg mest fast?

– Det må være da Cecilie Leganger fikk gullklokke som VMs beste keeper i 1995, men tok mikrofonen og sa at det var Sør-Koreas keeper som fortjente den. Deretter ga hun bort klokka til henne. Da var jeg der som eneste norske fotograf. Det var moro. Den koreanske keeperen skjønte ingen ting.

Også jentenes semifinale mot Sør-Korea i OL 2008 var uforglemmelig, da Gro Hammerseng scoret i siste sekund – eller litt for sent? – og koreanerne nektet å forlate hallen.

Gro Hammerseng avgjorde OL-semifinalen 2008 mot Sør-Korea i siste sekund. Her trøster hun en av koreanerne. Asiatene mente at tiden var ute da Gro scoret.

– Hva med Håndballguttas spesielle øyeblikk?

– Jeg har vært fan av gutta helt siden OL 1972. Selv om de ikke har vunnet noe mesterskap ennå, har det vært en strålende gjeng å jobbe med. Der er det ikke snakk om at bare halvparten av gutta dukker opp på pressetreff. Skulle vi heller ha sittet på rommet? spør gutta forundret når vi bemerker at det er fint at alle kommer. Og da Joakim Hykkerud var med, trengte vi ikke å ha hastverk i det hele tatt. Han likte å prate med pressen og ble gjerne en time ekstra. Av alle innen lagidrett er Håndballgutta de desidert letteste å jobbe med.

– Når begynte du å ane at også gutta kunne kjempe helt i toppen?

– Under Tunisia-VM i 2005 var Kristian Kjelling på sitt beste, og vi var bare et par feilpasninger fra å gjøre det helt store. Da fikk jeg følelsen av at OL 1972 snart kunne bli overgått. 

Kristian Kjelling var på sitt beste under VM i Tunisia 2005 og scoret blant annet 12 mål i kampen mot Tyskland. Men totalt ble det bare nesten - og syvendeplass. 

Så ble det mye nesten - helt til vi kom til semifinalen i Polen-EM 2016. Og så kom VM-sølvene i 2017 og 2019 og ikke minst bronsen i fjor.

Bjarte Myrhol kneler foran trener Christian Berge. To veteraner hadde fått sin første VM-medalje. Bildet er tatt etter semifinalen mot Krotatia i VM 2017.

– Noen mindre hyggelige minner?

– Det må være rent teknisk. Da de første skannerne kom på flyplassene, visste vi ikke at de ødela filmene. (For yngre lesere: Før i tiden var det film i fotoapparatene). Vi studerte filmene og kunne ikke skjønne hvorfor de så rare ut. Så var det noen som fant ut at det var skannerne som påvirket filmene, erindrer Ruud, som har vært med på en enorm utvikling på fotofronten. Mens han tok fotolinjen på Sogn, tok han kveldsjobber i NTB. Da ble det laget 40 papirkopier av hvert bilde som ble brakt ut til redaksjonene med bud. Han sier dette om utviklingen:

– Filmen ble vel funnet opp ca. 1830. Frem til 1999 skjedde det selvfølgelig forbedringer, men ingen revolusjon. Det var fremkalling, fiks og tørking. Så kom de digitale kameraene, og Aftenposten var selvfølgelig først ute. Jeg husker Trygve Indrelid på et mesterskap hadde sendt hjem bilder før vi andre hadde rukket å se på filmene. Nå tar kameraene 24–30 bilder i sekundet. Om noen år tas det vel video, og så sitter noen hjemme og plukker ut det beste bildet, spår pensjonisten, som nå konsentrerer seg om sitt eget fotoprosjekt. Han skal dokumentere utviklingen i Nydalen, fra det gamle Christiania Spigerverk til nykommerne TV 2, Riksteateret, Justisdepartementet og Schibsteds trykkeri.

Men han skal gjøre noe mer også:
– Jeg fulgte VM i Egypt foran TV-en og så ikke bare Norges kamper. Det er så mye action i håndball at det nesten ikke kan bli kjedelig – bortsett fra når forskjellen på lagene er for stor. Jeg blir trofast TV-titter på håndball.

– "Alle" store gjør comeback?

– He, he – jeg skal tenke over det hvis jeg blir spurt. NTB har jo håndballforbundet som kunde, og jeg syns det har vært hyggelig å servere det forbundet har bedt om.

Vidar Ruud har servert det med et smil.

Arne Hole er tidligere sportsjournalist i Aftenposten. Han har mange års erfaring med å skrive saker om håndball, og er nå tilknyttet handball.no som skribent.

Her er flere av Vidar Ruuds beste håndballbilder som han selv har plukket ut til dette tilbakeblikket:

Hanne Hegh og Kristin Midthun feirer sølvet i garderoben under OL i Seoul 1988. Norges andre medalje i mesterskap.

Trener Sven-Tore Jacobsen var et godt fotomotiv enten det gikk godt eller dårlig. Her er ikke stemningen til å ta feil av.

OL i London 2012. Karoline Dyhre Breivang har scoret i sluttsekundene og gråter av glede.

EM 2020 var Vidars siste mesterskap. Koronapandemien gjorde Danmark-oppholdet spesielt. Her feirer Nora Mørk med munnbind.

Torbjørn Bergerud har reddet mye. Heldigvis for ham ikke for ofte med ansiktet.