Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Dommere med et vennskap i tykt og tynt

Christoffer Fjeldskår og Tim-Nicolai Fjellvang gjør alltid en aktivitet sammen før de skal dømme.

Handball.no presenterer et utvalg av dommerparene som er i sving i norske håndballhaller. Alle får samme spørsmål, og intervjuene blir en blanding av dommerfag, håndballprat, skjemt og alvor.

Christoffer Fjeldskår, Nesjar (26)
Tim-Nicolai Fjellvang, Ulefoss (28)
Tim og Christoffer er med i dommergruppen prosjekt elite. Paret er også med i EHF YP, prosjektgruppe for internasjonale dommertalenter som EHF organiserer. I 2018/19 debuterte de i menn elite. 

Når skjønte du at du ville bli dommer?

Tim: For min del ble jeg dommer da jeg var 14 år og ble kjapt interessert i utfordringene som ligger i rollen. Det å få være med og bidra til en best mulig håndballkamp ga meg mye, i tillegg til å få noen kroner for jobben.

Christoffer: Jeg startet med å dømme håndball da jeg var 15 år, men det var ikke før jeg møtte min nåværende makker hvor jeg virkelig skjønte at dette var noe jeg ville satse på. Utfordringene på banen og det gode vennskapet vi har fått er viktige elementer for at man jobber hardt for å bli bedre og trives veldig godt i rollen.

Hva er det viktigste rådet du har fått i din dommerkarriere?

Tim: Jeg hadde en lærer på videregående, Rune Bjaaland, som sa: – Ikke gjør ting så vanskelig. Gjør ting likt på begge sider, så er folk fornøyd. Dette har hengt med meg hele veien fra den gang – vi må ha balanse.

Christoffer: Det er så mange viktige råd jeg har fått opp igjennom. Det å få tips og råd er noe av det viktigste man får for å videreutvikle seg selv. I det man slutter å ta til seg lærdommer, og tror man er utlært, blir det vanskelig å utvikle seg videre som dommer. Ofte handler det om å ta til seg, og så finne ut av hva som vil fungere for oss.

Hvilken regelendring har vært mest positiv for utviklingen av håndballsporten?

Tim: I retningen av en hurtig håndball kom endringen om at alle ikke måtte over på egen banehalvdel når de scoret mål. Slik ble håndballen i den retningen den er i dag – offensiv, hurtig og underholdende.

Christoffer: Jeg tror jeg vil dra frem regelen om skadet spiller. Selv om det har vært lite problemer med at spillere har lagt seg ned og fått vondt både her og der i Norge, så sitter jeg med en følelse at det er blitt lettere å holde flyt i kampene.

Hva er dine ambisjoner fremover som dommer?

Tim: Jeg ønsker at vi skal bli de beste dommerne i Norge, få lov til å dømme mesterskap både yngre og senior. Samt å bli så etablert internasjonalt at vi får muligheten til å dømme Final 4. Men for oss er det viktig at vi gjør dette på vår måte – folkelig og bestemt.

Christoffer: Vårt felles mål og drøm er å nå så langt som mulig. For å konkretisere, så innebærer det å bli best i Norge, samtidig som vi vil etablere oss som meget gode internasjonale dommere. Deriblant dømme Final 4, EM og VM. Samtidig er det viktig for oss at dette gjøres på vår måte. Det å være folkelig og bestemt er viktige momenter for oss.

Har du noen gang mottatt en beklagelse fra en trener eller spiller i dagene etter en kamp du har dømt?

Tim: Ja, jeg har hatt dialog med flere trenere og spillere i etterkant av kampene våre – der jeg har fått beklagelse på at det var ikke meningen å oppføre seg slik. Jeg opplever mange i håndballmiljøet som ydmyke og skikkelige mennesker, som ønsker det beste for norsk håndball.

Christoffer: Det er hendt at en trener eller spiller har tatt kontakt med meg for å be om beklagelse for opptreden eller at han/hun har tatt feil. Jeg opplever mange personer rundt om i håndballmiljøet som hyggelige og ydmyke mennesker. Og jeg tror at det at man har en gjensidig respekt for hverandre vil være norsk håndball godt tjent.

Har du noen gang gitt en slik beklagelse?

Tim: Det har jeg gjort, både skriftlig og muntlig til trenere og spillere. Det å slå på tråden og beklage en avgjørelse jeg har tatt, som i ettertid viser seg kan ha vært gjort annerledes. Dette gir en god plattform for å samarbeide på nytt når jeg dømmer laget neste gang.

Christoffer: Det har jeg gjort flere ganger, det kan være i etterkant av kampen, under eller noen dager etter. Vi har ikke alltid rett som dommere. Det å ta kontakt og beklage seg, gir grunnlag for videre samarbeid. Vi kan gjøre feil én gang, kanskje to, men viktigst av alt er at vi må lære av dette.

Fortell en historie der du som dommer har slitt med å holde latteren tilbake!

Tim: Da en trener skulle fortelle en kantspiller at «Du beveger deg jo som en 80-åring, du må jo flytte beina» og kikket på meg som stod rett bak. Så skjønte han at jeg så helt forfjamset ut og sa «Det var da ikke deg jeg snakket til, Tim.» Og en sabla god latter ble det.

Christoffer: Denne gangen må jeg bruke makker. Vi dømte en treningskamp mellom Norge og Danmark ute på Jæren. Det var det man kan kalle såpeglatt på parketten, tror de hadde vaska med Zalo der borte. Uansett, godt ut i omgangen var Tim godt på og skulle starte et løp oppover mot å bli banedommer. Plutselig ser jeg han kavende på bakken i en forlengs rulle, og ansiktsuttrykket hans da han kom seg opp. Var vanskelig å holde smilet og latteren tilbake.

Hvilken håndballpersonlighet har inspirert deg mest?

Tim: For meg har inspirasjonen ligget hos mange jeg har møtt på veien. Hver og en på sin måte, men en som har stukket seg tydelig frem er Thorir Hergeirsson. Måten han jobber på og kommuniserer med omgivelsene sine gjennom teamet sitt basert på styrkene som er. Det er akkurat som vi dommere jobber, utvikle styrkene våre til å bli drit gode!

Christoffer: Kan ikke si at jeg har hatt noen spesielle personligheter som har inspirert meg, jeg plukker bevisst egenskaper fra andre som jeg bruker til å forme meg selv med. Hvis det er en person som har inspirert meg som jeg vil trekke frem, så må det bli makkeren min. Måten han motiverer, setter pris på og jobber strukturert er inspirerende.

Hvilket ritual må du alltid gjennomføre før en kamp?

Tim: Vi må alltid ha en eller annen aktivitet før kamp, om det er bowling, frisbeegolf eller kanskje biljard. Det å gjøre noe sammen i timene før kamp gir kampen en ekstra dimensjon, et vennskap i tykt og tynt.

Christoffer: Som Tim beskriver, så er det å kunne bedrive en eller annen aktivitet viktig for oss i timene før kamp. En tid hvor vi kan koble litt av sammen og bare ha det gøy, og så er det selvfølgelig alltid deilig å dra i land en seier. Dette er et eksempel på vårt tette vennskap, som er et av våre sterkeste egenskaper.

Hvilken arena har den fineste dommergarderoben?

Tim: Sør Amfi og Boligmappa Arena Larvik har en fin dommergarderobe med god plass, i tillegg blir du alltid tatt godt imot på de ulike banene. Og for meg er det det viktigste, å treffe alle de flotte personene som holder håndballaktiviteten i gang.

Christoffer: Jeg syntes det er vanskelig å trekke frem én spesiell som er den fineste. Det eneste som er det viktigste er at man blir tatt godt imot. En liten tallerken med litt frukt og litt drikke, er de små tingene man setter pris på. I tillegg er det selvfølgelig alltid koselig å bli møtt med et smil av alle de fantastiske menneskene som man møter på veien og som gjør en viktig jobb.

I 2020 er Norge medarrangør av to Euro-mesterskap, og det arrangeres OL i august. Hvordan går det med våre to landslag i de mesterskapene?

Tim: Jeg håper at Norge er med og kjemper om medaljer i mesterskapene, men dette avhenger selvsagt om å få laget til å fungere og ikke minst bruke spisskompetansene til laget som står på banen til enhver tid.

Christoffer: Håper som alle andre at Norge er med å kjempe om det aller gjeveste, og da snakker jeg selvfølgelig om medaljene.