Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Foto: Svein André Svendsen/NHF
Foto: Svein André Svendsen/NHF

Fra Trondheim til Paris

Vi har møtt Sander «hjemme» i Paris, som gledelig stilte opp til både intervju og foto-shoot!

Onsdag kveld skal Sander Sagosen og resten av herrelandslaget spille sin første kamp i EHF Euro Cup, som er en turnering for vertsnasjonene av det kommende mesterskapet i 2020. Denne gangen skal håndballgutta møte Østerrike i Stjørdalshallen, og Sander gleder seg til å spille håndball på hjemmebane. 

For omtrent seks år siden takket Sander Sagosen for seg i barndomsklubben Charlottenlund, til fordel for trondheimslaget Kolstad. Siden den gang har det bare gått en vei for Sander. Etter ett år på hjemmebane, gikk turen videre til Eliteserielaget Haslum, og det var da karrieren for alvor begynte å skyte fart. Det tok ikke mer enn ett år før det danske laget Aalborg Håndbold ønsket trondheimsgutten i spillerstallen, og etter tre år i dansk liga kom beskjeden om at ett av verdens beste lag, Paris Saint-Germain, hadde kapret ungtalentet. Nå har Sander vært i PSG i omtrent ett år, og vi syntes det var på tide å besøke han i Paris for å høre hvordan det er å spille på ett av verdens beste lag, hva han gjør på fritiden og hvem han så opp til som yngre.

Vi treffer Sander hjemme i sin egen leilighet sentralt i Paris, klar for å stille opp til både intervju og foto-shoot!

Hva er det beste med å være håndballspiller i Paris?

Det beste med å spille håndball i Paris er den matchingen jeg får hver dag på trening og i kamp. Jeg får alltid utfordret meg selv til å bli en bedre håndballspiller.

Hva er baksiden ved å spille så langt hjemmefra?

Det er jo selvfølgelig kjedelig å ikke få se familie og venner like ofte som hvis jeg hadde bodd hjemme i Norge, men når det er sagt så må man prioritere bort noen ting for å få andre ting. Det å få spille i Paris, som etter min mening er det beste sportslige stedet i verden, er en prioritering jeg har gjort.

Hva gjør du når du ikke trener?

Det blir jo mye restitusjon mellom treninger og kamper, og da ser jeg som regel på serier og slapper av på sofaen. Jeg prøver også å oppleve byen så mye som mulig. Paris er en by jeg bare blir mer og mer glad i, og det er så utrolig mye å gjøre her. Kjæresten og jeg liker å prøve ut nye restauranter og teste ut ny mat. Jeg er jo veldig glad i mat, hehe.

Har du smakt på noen franske delikatesser enda?

Ja. Jeg har faktisk smakt på snegler, og det var overraskende godt! Jeg prøvde å få noen kompiser til å smake på snegler en gang de var på besøk, men de nektet å prøve.

Blir du kjent igjen på gata?

Nei, ikke her i Paris. Byen er jo så stor, så her får man gå i fred. Det står jo av og til noen utenfor hallen som vil ta bilder, og det er selvfølgelig hyggelig. I Norge blir det blir vel egentlig mer og mer oppmerksomhet, jo bedre vi gjør det med landslaget og jo bedre jeg gjør det. Jeg har heldigvis bare gode opplevelser med det, og folk er veldig hyggelige.

Hva hadde du jobbet med hvis du ikke hadde spilt håndball?

Åh, det er vanskelig å svare på. Både moren og faren min jobber som revisorer, så det er godt mulig at jeg hadde gått den veien. På en annen side så vet jeg ikke helt om jeg hadde klart å sitte stille på en kontorstol hele dagen, så jeg tror kanskje jeg ville jobbet som politi. Jeg tror det hadde vær artig!

Hvem er ditt forbilde på håndballbanen?

Jeg hadde mange forbilder da jeg var yngre, men nå jobber jeg mest med å dyrke den spilleren jeg er, slik at jeg kan bli så god som mulig. Det er jo klart at jeg har sett opp til Nikola Karabatić, men nå spiller vi jo på lag og har blitt gode venner i tillegg, så derfor blir det litt rart å se på han som et forbilde, men jeg prøver å lære av han på de tingene han er god på, på samme måte som jeg også prøver å lære fra de andre gutta på laget.

Hva er ditt beste minne fra mange år som håndballspiller?

Da må jeg si VM-finalen med landslaget i 2017. Det er det absolutte høydepunktet i min karriere. Det er var selvfølgelig gøy å spille Final4 i Køln i mai, men det gikk jo ikke helt veien så da vil jeg faktisk si at det å spille en VM-finale med så mange gode kompiser er det største jeg har opplevd!