Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Foto: Jentene er fornøyde etter bylagssamling i Trondheim. Foto: Monica Ibsen
Foto: Jentene er fornøyde etter bylagssamling i Trondheim. Foto: Monica Ibsen

Mestring hindrer frafall

- Balansen mellom å kunne satse og oppleve mestringsfølelse gjør at vi vil fortsette med håndball.

For over 60 ungdommer har den første helgen i desember gått til å delta på Bylagssamling i Trondheim. Helgens samling har vært en av flere samlinger som skal gjennomføres for dette årskullet, før alle regionene møtes til Bylagsturnering 15.-17. mars 2019 i Stavanger. Under turneringen stiller NHF Region Nord med to jevne lag á 12 spillere for hvert kjønn – som utgjør totalt 48 spillere.

Denne desember-samlingen har inneholdt både treninger og kamper for de 30 spillerne av hvert kjønn som har blitt innkalt. Parketten i Trondheim Spektrum har vært fylt med motiverte 15-åringer, som ser en stor glede av å spille håndball, og som fortsatt ønsker å utvikle seg til å bli en bedre håndballspiller. Det er ikke en selvfølge at klubber klarer å beholde håndballspillere i denne alderen, så vi har tatt oss en liten håndballprat med noen av jentene på samlingen, om hvorfor de fortsatt prioriterer og ønsker å spille håndball i den store "frafallsalderen".

Men først må vi høre litt om hvordan spillerne har hatt det på samling.

- Det har vært dritbra på samling. Det er både artig og lærerik, sier jentene ivrig i kor.


Fra venstre: Johanne Halseth Nypan (Nidelv/Sjetne), Kathrine Reardon Saedi (Charlottenlund SK), Lone Sandvik (Charlottenlund SK) og Idunn T. I. Glørstad (Charlottenlund SK). 

- Det er morsomt å bli kjent med nye spillere. Det er gøy at vi får trene sammen med og mot andre spillere enn de vi er vant med til daglig. Her er alle er gode og nivået er jevnt, påpeker Trondheims-jentene.

Jentene fra Nord-Norge, nærmere bestemt klubber som Bossmo & Yttern, Tromsø HK og Bodø HK, synes det er godt å være på en samling med mange jevngode. De legger ved at det er færre spillere i Nord-Norge, som også gjør nivået varierende.

- Å være her gjør at vi lærer nye ting og får "input" på hvordan vi kan utvikle oss som spillere. Vi prøver å ta med oss det vi lærer videre til klubben vår, sier de samstemt.

- Det er også ganske morsomt at vi bor på hotell sammen med de andre tilreisende spillerne, fra Ålesund, Molde osv. Det gjør at vi blir bedre kjent og vi føler oss godt tatt imot. Vi trives skikkelig!, forteller de glade nordlendingene.

 
Fra venstre: Emilie Eidissen Lundberg (Bodø HK), Hannah Kjelstad Høsøien (Bossmo & Yttern), Dina Bratrein (Tromsø HK) og Hedda Bjerkås (Tromsø HK).

Det sosiale spekteret ved en slik samling ser ut til å falle i smak hos ungdommene. Hva med treningsøktene og innholdet på disse?

- Denne samlingen har det vært tema med forsvarsspill. Vi får øvet på å stå ulike forsvarsformasjoner, og deretter øvd på å spille mot de ulike formasjonene. Det har vært gjennomgang av trekk/overganger, og trenerne (spillerutviklerne) har kommet med konkrete eksempler på muligheter knyttet til hver posisjon. Målvaktene har også fått et eget opplegg med målvaktsressursene.

- Det er morsomt å være målvakt under slike samlinger. Vi får god oppfølging med øvelser vi kan gjøre i "pausene", og masse skudd, legger Emilie Eidissen Lundberg fra Bodø HK til.

- Dette er en samling der alle spillerne vil noe. Alle er gode, alle vil gi alt og alle vil vise seg fram. Spillerne gir maks på hver eneste økt. Det er gode spillere rundt deg hele tiden, og det gjør at du må legge i det lille ekstra i hver eneste finte, skudd osv. for å vise deg frem.

Frafallsproblematikken

NHF har en klar målsetting om å redusere frafallet. Vi ønsker flere aktive utøvere i aldersgruppen 13-19 år. Men hvilke svar har jentene på at hvorfor nettopp de fortsatt spiller håndball, i en alder der frafallet er som verst?

- Vi skal bli best! Vi ønsker å komme på landslaget.

Svaret kom fort, nesten før spørsmålet var ferdigsstilt, og det virket som Trondheimsjentene er målbevisste og har sine ambisjoner med håndballen krystallklart. Men etter litt betenkningstid kommer det frem fra jentene at det også ligger noe mer bak.

- Jeg fortsetter å spille håndball fordi jeg nå kjenner at jeg kan mestre håndball ordentlig. Det er mer tempo og fart enn da vi var 12-13 år gamle. Ferdighetene våre er og blir fortsatt bedre, og det gir stor motivasjon å se at jeg blir bedre på trening, forteller Johanne fra Sjetne IL.

- Det hjelper også på at det er mulig å bli tatt ut til samlinger. Det er en ekstra motivasjon, legger jentene fra CSK til.

- Styrketreningen utenom håndballøktene gjør også at vi mestrer mer på banen. Ved å bli mer eksplosiv, sterkere, hoppe høyere osv. gjør at vi får til mer enn vi gjorde da vi var yngre. Og hvis jeg fortsetter å trene, vil jeg bli bedre og føle at jeg får til ting, som igjen vil gi meg mer motivasjon, sier Hannah Høsøien fra Bossmo & Yttern.

Håndball er en lagidrett, og selv om jentene er enige om at de ønsker å bli best mulig, setter de pris på lagsfølelsen:

- Det er viktig å ha positive spillere på laget. Det at man står sammen som et lag uansett. Man er sammen hver dag, man trener sammen, man kjemper for å bli gode og man må stå sammen både når vi vinner og vi taper. Det er virkelig morsomt å være en del av et lag!


Å være en del av et lag er en viktig årsak til at jentene fortsatt spiller håndball. Foto: Monica Ibsen, fra bylagssamlingen i desember.

Men hvorfor tror dere spillere i deres alder slutter?

Det er ikke lett for Kahtrine, Johanne, Lone og Idun å komme med konkrete årsaker til hvorfor noen slutter. Det er kanskje heller ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Sett bort i fra andre faktorer som at andre hobbyer tar mer tid, skole, skader og lignende, tror de det er viktig at spillerne har et ordentlig opplegg i klubben sin.

- Vi synes det er bra når klubbene legger til rette for hospitering. Det er viktig at spillerne får spille på det nivået man er på, enten det er å hospitiere eller å ikke hospitere. Det er ikke artig å spille håndball hvis det er for lett eller for vanskelig.

- Vi tror det kan bidra til at man beholder spillere i klubben. Det er jo kjedelig om alle spillerne bytter til én bestemt klubb – da blir det jo ingen å spille mot, sier jentene.

- Jo flere klubber som har gode spillere, jo bedre er det. Vi trenger jo å møte flere gode lag!, fortsetter Saedi.

Mestringsfølelse er nøkkelen

Trondheims-jentene tror det er viktig at spillere som vil satse får muligheten til å hospitere opp ett nivå. Men de er veldig bevisste på at det ikke skal gå på bekostning av mestringsfølelsen. For nettopp mestringsfølelsen kan ikke forsvinne fra treningshverdagen – for det er noe av det beste de vet om med håndballen:

- Å kjenne at du får til noe er helt fantastisk. Å få til noe vi har trent lenge på, eller vinner over et lag vi aldri trodde vi kom til å slå. Som spiller må du spille på et nivå hvor du har mulighet til at finten din lykkes, du klarer som streksspiller å vende av forsvaret, hvor du klarer å skåre mål osv. Det er kjedelig å aldri få til noe som helst. Vi trenger også å oppleve mestring på trening og på kamp for at det skal være gøy å spille.

- Vi hadde for eksempel sura (sisten) til oppvarming på den første økten i helgen. Det gjorde at vi flira mye, det løsnet skikkelig på stemningen og hele settingen ble mindre "seriøst", forteller jentene.

- Det viser at vi kan være på en samling der det i hovedsak er satsing/"topping", men at vi som spillere fortsatt kan ha det artig og le sammen på trening.

Balansen mellom at det skal være seriøst, men samtidig morsomt, tror jentene er viktig at trenere tenker på når de legger opp treningsøkter. Det er også viktig å tenke progresjon i treningen, og forklare godt så alle har mulighet til å forstå øvelsene:

- Selv om vi er blitt tatt ut til en samling hvor det er samlet mange gode spillere fra regionen, ble ikke trenerne sure hvis vi ikke forstod hvordan vi skulle gjøre ulike bevegelser, øvelser, trekk og lignende. De var flinke til å forklare og ville at vi skulle få det til.

- Det gjør det morsomt å være på trening. Vi er nå på en arena hvor det skal satses, samtidig som trenerne legger til rette for at vi kan spørre, prøve og feile, og få gradvis progresjon i øvelsene, som igjen gjør at vi opplever mestring. Å oppleve utvikling, utfordringer og mestring tror vi er nøkkelen til at flere ungdommer vil spille håndball, avslutter jentene med et stort smil om munnen.

For nettopp håndball - det har de ikke planer om å slutte på med det første.

Klubbhuset - flere ungdommer, lenger

Klubbhuset er et prosjekt i regi av NHF for sesongene 2016/17 til 2018/19. Der målsettingen er klar og tydelig; Vi ønsker flere aktive utøvere i aldersgruppen 13-19 år. Prosjektet vektlegger betydningen av trenerne og deres kompetanse, da både på det sportslige og det som er mer spesifikt for ungdomsgruppen og deres behov og motivasjon for å spille håndball.

Klubbhuset ser videre at klubben som organisasjon er avgjørende for å oppnå ønskede resultater og virkelig legge til rette for at vi får en bred og attraktiv aktivitet for ungdomsgruppen. Prosjektet vektlegger og behovet for utvikling og nytenking i forhold til den aktiviteten som foregår i klubb Norge.

Klubbhuset skal favne bredt - kreativt og være basert på motivasjon.

Les mer om klubbhuset her.